Tord Gustavsen Trio: Changing Places

Dette er den heftigste debut CD-en jeg kan huske fra nesten hvilken som helst jazzartist. Pianisten Tord Gustavsen og hans trio har lagt grunnsteinen for det som har alt i seg til å bli en internasjonal storsuksess. Når utgivelsen i tillegg er å finne på sjølveste ECM, med distribusjon over hele kloden, så mener jeg potensialet bør være enormt. Store ord, men det er dekning for hvert eneste ett!


ECM har vært fødselshjelperen for en rekke norske improviserende artister de seineste 30 åra: Arild Andersen, Jon Christensen, Jan Garbarek og Terje Rypdal var med fra starten av og seinere kom en rekke nye til, som Jon Balke, Ketil Bjørnstad, Sidsel Endresen og Nils Petter Molvær. Alle disse, og flere til, har etablert seg som sentrale improvisatorer og retningsgivere på verdensbasis.

Den stadig søkende og aldri hvilende ECM-sjef Manfred Eicher har heldigvis ikke latt det bli med det. I tillegg til å følge opp og være med og videreutvikle karrierene til etablerte artister, leter han etter - og finner - nye med noe menigsfullt på hjertet også. Tord Gustavsen er så avgjort et funn.

Sammen med seg har Gustavsen bassisten Harald Johnsen og trommeslageren Jarle Vespestad. De som følger en smule med på det som skjer i jazz-Norge nikker gjenkjennende til dette triumviratet, det er nemlig bandet Silje Nergaard har lent seg på de seineste åra, og som har vært svært viktig for den enorme suksessen hun har oppnådd.

Både med og uten Nergaard har tydeligvis disse tre funnet fram til dette noe som er så vanskelig å finne fram til, men som virker så enkelt når det er der. De fører det samme språket, og de fører usedvanlig meningsfylte samtaler som vi nå kan prise oss lykkelige over at vi får bli med å lytte til -og kanskje bli klokere og lykkeligere av, vi også?

Gustavsen står for alle komposisjonene og alt er basert på at de tre, både hver for seg og kollektivt, er på leting etter musikalsk skjønnhet - og du verden som de har funnet det! Dette er musikalsk lyrikk på aller øverste hylle. Trioen befinner seg i en klangverden som kan minne litt om salige Bill Evans og Keith Jarrett, men for all del: Dette er dypt personlig og egna til å sperre opp ørene til alle der ute som er på søken etter noe som er inderlig.

Musikken de tre skaper på sitt nedstemte, men samtidig høyst følsomme og usedvanlig tilstedeværende vis, er fra start til mål uendelig vakker.

Musikken henter impulser både fra våre himmelstrøk, fra bluesen og fra karabiske strender. Klang- og pausemester Gustavsen, Charlie Haden-forlengeren Johnsen - du verden hvilken dybde det er i basspillet hans - og den alltid like smakfulle, lyttende og allsidige Vespestad har skapt et musikalsk mesterverk. Intet mindre!

De som får bli med på denne reisa kommer til å huske den lenge - kanskje for alltid. Finnes det noen form for rettferdighet i den musikalske verdenen så kommer musikken til Tord Gustavsen Trio til å nå ut over alt og gjøre noe med de som får høre den. Kan noen gi den for eksempel til George W. Bush? Kanskje det kan hjelpe?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.