Urban Connection: French Only

Så er endelig ventetida over. Norges, og med det ett av Europas, kanskje hippeste jazzorkester er endelig CD-aktuelle igjen. La meg si det slik: Forventningene etter CD-debuten i fjor og en brak-konsert på fjorårets Dølajazz var ikke akkurat små. Herved kan det slås fast at de er innfridd og vel så det: Urban Connection er et så heftig combo med så heftige saker på lager at det omtrent tar fyr underveis!


I 1999 vant Urban Connection konkurransen om å bli Årets Jazzmusiker i kongeriket. Året etter benytta de til å spille Europa rundt og skaffe seg mye erfaring og mange godord, samt å vinne den ettertrakta Avignon International Jazzcontest i Frankrike - og som en del av premien fikk de spille inn en CD i Studio La Buissonne i konkurransebyen.

Så langt i år har Urban Connection fått med seg Spellemannsprisen for sin forrige utgivelse. Det betyr at trioen bestående av Håkon Mjåset Johansen på trommer, Frode Nymo på altsaksofon og Steinar Raknes på bass har oppnådd veldig mye på kort tid, og i mine ører er alt meget fortjent. Vi snakker nemlig om et band i verdensklasse - intet mindre!

Det var ikke til å forundre seg over at ikonet Chick Corea ga seg ende over etter å ha spilt sammen med de tre i Molde for et par år siden, likeledes under en lengre turné i fjor vinter i forlengelsen av Erlend Skomsvolls arrangement av Coreas musikk. Spesielt Mjåset Johansen og Raknes ga Corea mer enn nok å gripe fatt i, og der ligger nok også en viktig del av årsaken til suksessen for Urban Connection:

Vi har med tre usedvanlig dyktige og særdeles allsidige musikanter å gjøre som vet å bringe sin høyst personlige stemme til hvilken som helst musikalsk setting de enn måtte komme borti.

Urban Connection har også blitt en slik stemme, men i tillegg til de tres personlige røster er det i minst like stor grad det kollektive uttrykket og trøkket som gir bandet sitt umiskjennelige særpreg. Det syder og koker noe så vederstyggelig underveis her at jeg faktisk er i tvil om jeg har hørt musikk fra steinrøysa tidligere som har oppnådd liknende temperatur. Sjøl om dette er akustisk jazzmusikk, så oppleves musikken med et trøkk og en intensitet som minner mer om rock på sitt beste. Et åpenbart eksempel på det er en av de to låtene som Steinar Raknes ikke har skrevet, nemlig Jimi Hendrix' "Manic Depression" - hu, hei hvor det går!!!!

Musikken er både heit og swingende - den er åpen og fri, den er melodisk og lyrisk; den har faktisk så mange fasetter ved seg som vel tenkelig for ei slik besetning, og mange tenkte blomster går til Steinar Raknes som nok en gang har skrevet nesten all musikken og som dermed har skapt et utgangspunkt breddfullt av utfordringer både for seg sjøl og kameratene sine.

Urban Connection består av tre unge, virtuose individualister. De får alle rom og plass, og benytter det slik virtuoser skal og bør. Det aller viktigste er likevel kollektivet, og som band har ikke Urban Connection sin make noe sted på kloden. Beintøft og strålende!


Del på Facebook | Del på Bluesky

- Heilt rått!

(14.10.01) (Lillehammer/PULS): Overskrifta er tatt fra vår sidemann, Vossajazz-sjef Lars Mossefinn, som spontant mente at klubbjobben til Urban Connection var festivalens høydepunkt. Vi har ingen, absolutt ingen, problemer med å slutte oss til den kloke vossingen.


Urban Connection: Urban Connection

(24.04.01) Dette er intet mindre enn sensasjonelt bra, og de som mener at de 34 minuttene og 52 sekundene som blei spilt inn på en dag for bare vel en måned siden er i korteste laget for en CD, kan bare trøste seg med at da kan de bare spille denne CD-en desto flere ganger - den tåler nemlig et ukjent antall avspillinger.


Jazzintro 2000

(16.07.99) Urban Connection ble "Årets unge jzzmusikere" i fjor. Neste år går prosjektet videre, med kåring i en "finale-konsert" under Moldefestivalen. Det kan lønne seg å vinne: Urban Connection spilte på ikke mindre enn 10 store jazzfestivaler i Europa...


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.


Hurula overbeviste igjen

(28.02.26) Med gjestespill og sang fra Lars Winnerbäck på "Husen här ute" allsang og et herlig øsende driv skapte Hurula allsang og fikk publikum til å klappe ivrig med til slagkraftig sosialrealistisk rockelyrikk på Parkteatret.


U2 - lysende, rett og slett

(27.02.26) U2 går, ikke overraskende, rett inn i politikken. Mer oppsiktsvekkende er det at de for alvor glimrer, reint musikalsk.