Heftig og begeistret!
(Tromsø/PULS): Onsdag var den offisielle åpningsdagen for filmfestivalen. Her ble Knut Erik Jensens nye opus, "Heftig Og Begeistret", vist for første gang. I tillegg fikk jeg med meg "Monday", "Sammen Er Vi Sterke" og "Barking Dogs Never Bite".
HEFTIG OG BEGEISTRET
Om denne filmen kan jeg egentlig bare si en ting:
Løp og se! Vær så snill!?
Kanskje jeg burde si litt mer? OK, da. Filmen handler om Berlevågs mannsangforening. Det er en film som åpner utrolig pretensiøst, og jeg satt allerede etter 5 minutter og tenkte at dette kom aldri til å gå bra. Til det ble det for pompøst, for storslått i åpningsscenen.
Men så er det at Knut Erik Jensen viser sitt geni. Han dveler ved utvalgte mennesker i koret, og lar dem fortelle sin historie. Denne historien blir samtidig en historie om alt som er bra, dårlig, vanskelig og tungt i et lite fiskevær langt mot nord.
I utgangspunktet en dokumetar, i hvert fall er det den følelsen jeg sitter igjen med etter hvert, men filmen utvikler seg til å bli noen langt mer.
Dette er blitt en hyllest til Finnmark, til den nord-norsk folkesjela, til alt som er godt og varmt og fint selv nord for polarsirkelen.
Denne filmen burde vært obligatorisk undervisning på alle ungdomsskoler i Norge. Jeg er overbevist om at denne filmen kan lære norsk ungdom mer om Finnmark enn 100 geografi bøker noensinne klarer. Måtte denne bli en kassesuksess!
SAMMEN ER VI STERKE
Filmen handler om David, en jøde, som holdes skjult av en tsjekkisk familie under 2. verdenskrig. Prisen for å gjemme han blir etter hvert høy, kanskje for høy, men de holder likevel ut til krigen er over og han har overlevd.
Jeg ble aldri helt grepet av denne filmen. Den bli litt stillestående og dvelende, og den tok liksom aldri helt av. En forsåvidt OK film, men langt fra den beste jeg har sett hittil.
BARKING DOGS NEVER BITE
...er derimot en svært god film. En historie om en professor, hans kone, vaktmesteren, sekretæren og menn som bor i kontainere. Pluss noen til.
Filmen er på det overfladiske planet bare enda en morsom historie om hunder, og menn som hater hunder, og til sist hvor det blir av hundene. Eller no sånt.
Men under dette laget skjuler seg en bitende samfunnskritikk, som gjør at filmen kommer i et helt annet lys. Filmen blir en slags pastisj over det Sør-Koreanske samfunnet, og over at alt ikke er så bra som det kanskje virker på overflaten. Anbefales.
Del på Facebook | Del på Bluesky