Phoenix: Ujevne franskmenn

(Oslo/PULS): For andre gang på relativ kort tid sto de franske yndlingene i Phoenix på scenen på Rockefeller. Forrige konsert var en eneste stor høydare, men denne gangen var det litt mer skjær i sjøen.


Phoenix / /


Man må jo, selv om det ikke er bandets feil, ta lydkvaliteten på konserten med i betraktningene. Og denne var jevnt over ruskete denne kvelden. Videre vet vi jo at Phoenix har sine to store hiter å leve på ennå, og de viste de å utnytte til det fulle.

De spilte ut ett av sine beste kort med en gang, og åpnet med Uniteds glitrende single "Too Young" før folk hadde fått summet seg. Også "Run Run Run" kom tidlig, men da kunne man ihvertfall ikke klage på en dårlig åpning.

En lang versjon av "Run Run Run" var et solid høydepunkt, med en eviglang outro med tøffe stopp og publikumstriks underveis. For Phoenix er blitt helt greie fra scenen, og fortjener ikke stempelet best i studio de har fått fra andre kritikere.

Den labre lydkvaliteten tok på sett og vis livet av ett av Uniteds store høydepunkt "Funky Squaredance", mens "Victim Of The Crime" og popperlen "(You Can't Blame It On) Anybody" klarte seg ålreit.

"Everything Is Everything" høstet som ventet størst applaus på et nesten utsolgt Rockefeller, og i likhet med "Run Run Run" tok heller denne aldri slutt. Allsang, ca. hundre refrenger, av med lyset på scenen en liten stund, tilbake igjen, mer refrenger...

For de som hadde store forventninger fra forrige møte med Phoenix, ble kanskje denne kvelden en liten nedtur, men det var slettes ingen dårlig konsert - bare noe ujevn. Et par nye låter ble servert, uten at man skal miste nattesøvnen av å vente på et nytt Phoenix-album. En ting er ihvertfall sikkert; At kassegitar er, pardon my french - jævlig tøft!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Phoenix: Fransk stayerevne

(10.11.09) (Oslo/PULS): Å selge ut Rockefeller på en mandag midt i sureste høstværet er et soleklart signal på at Phoenix fremdeles har grepet. Men de tar likevel sjanser.


Phoenix: It's Never Like That

(25.08.06) De tok av i 2000 som et band med mer enn gjennomsnittlig orientering mot dansegulvet. Med sitt tredje album framstår de mer som et tradisjonelt gitarband - et slags optimistisk Smiths. Er dét virkelig mulig? Ja, det er bare å se på Phoenix, det!


Phoenix: LIVE! ThirtyDaysAgo

(01.12.04) I disse advendtstider består plateutgivelsene stort sett av unødvendige hitsamlinger og andre prosjekter for at plateselskapene skal sanke inn penger til neste års virksomhet. Hvis noen av pengene drypper ned i budsjettet til neste års satsning på norske artister, er det for så vidt greit, men det er likevel vanskelig å ikke irritere seg litt over de mest gjennomsiktige pengestøvsugerne som dukker opp. Phoenix sitt live-album er et av disse prosjektene. Jeg var tilstede på Rockefeller da de tok opp to av låtene til albumet, og plategjengivelsen er ikke i nærheten av å formidle den stemningen som var i konsertlokalet den kvelden. Dette er pinlig!


Phoenix kommer til Norge til høsten

(30.06.04) Hvis du er av dem som ikke har muligheten til å se Phoenix på Quart i sommer, får du en ny sjanse til høsten. I september tar de turen innom Norges fire største byer.


Phoenix: Alphabetical

(19.05.04) Tilfeldighetenes makt har satt telemarknedslag i Paris denne våren. Først puster Air nytt liv i fransk popmusikk med sin beste plate på mange år, ”Talkie Walkie”. Deretter blir Phoenix ristet opp fra fire års dvale med gratisinvitasjon til soundtracket på kultfilmen ”Lost In Translation”. Du snakker om flaks!


Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.