Phoenix: LIVE! ThirtyDaysAgo
I disse advendtstider består plateutgivelsene stort sett av unødvendige hitsamlinger og andre prosjekter for at plateselskapene skal sanke inn penger til neste års virksomhet. Hvis noen av pengene drypper ned i budsjettet til neste års satsning på norske artister, er det for så vidt greit, men det er likevel vanskelig å ikke irritere seg litt over de mest gjennomsiktige pengestøvsugerne som dukker opp. Phoenix sitt live-album er et av disse prosjektene. Jeg var tilstede på Rockefeller da de tok opp to av låtene til albumet, og plategjengivelsen er ikke i nærheten av å formidle den stemningen som var i konsertlokalet den kvelden. Dette er pinlig!
For det første er lydkvaliteten ganske dårlig, selv til liveplate å være. De finurlige detaljene i gitarene og kraften fra rytmeseksjonen er fullstendig borte. Hele essensen i Phoenix sitt uttrykk er nettopp balansen mellom instrumentene, hvordan de vever i seg i hverandre, delvis i harmoni, delvis i krig seg i mellom.
For det andre er det visuelle, som betyr fryktelig mye for hvordan man opplever Phoenix, naturlignok ikke kommet med på plata.
"LIVE! ThirtyDaysAgo" er ikke bare en fornærmelse mot Phoenix som liveband, da de blir fremstilt som en helt ordinør konsertaktør, mens sannheten er at bare Franz Ferdinand overgår Phoenix sin Rockefeller-konsert dette året. "LIVE! ThirtyDaysAgo" er også en fornærmelse mot artistlojale fans, som helt sikkert kjøper denne plata uhørt, og tror de skal få et solid kvalitetsprodukt.
Vanligvis forsøker vi å skrive grundig om platene her i PULS, men denne verken trenger eller fortjener noen analyse. Spar penga, og gå på neste Phoenix-konsert. Først da vil du få et inntrykk av hva slags liveband de franske popgeniene faktisk er!
Del på Facebook | Del på Bluesky