Phoenix: Alphabetical
Tilfeldighetenes makt har satt telemarknedslag i Paris denne våren. Først puster Air nytt liv i fransk popmusikk med sin beste plate på mange år, Talkie Walkie. Deretter blir Phoenix ristet opp fra fire års dvale med gratisinvitasjon til soundtracket på kultfilmen Lost In Translation. Du snakker om flaks!
Låtbidraget Too Young er et sjokkfengende hitvidunder som fortjener oppmerksomhet ingen tvil om det men den var også det eneste blinkskuddet da den kom ut på platedebuten United (2000). Hypen og forventningene før lanseringen av Alphabetical var begrunnet med èn eneste låt, og den var i tillegg flere år gammel. Urettferdig og usunt, mener nå jeg. Men så hørte jeg plata
Allerede etter ti minutter lytting har Phoenix overgått "United" og forsikret meg om at dette er plata som skal tonesette titusener av sommerfester verden over dette året.
Alphabetical er plata alle popmusikere drømmer om å lage. Her presenteres solvarm feelgood-musikk med oppsiktsvekkende allsidighet og dybde. Electromoro og disco, afrikanske rytmer og menthol-kjølig fransk arroganse er sveiset sammen som den naturligste ting i verden. Landegrenser, kulturer og sjangermusikalske normer hva er det for noe, spør Phoenix gjennom låtene på Alphabetical.
Karl Johans Gate kryr av velkledte, vårkåte mennesker med utepils-tørste struper når Everything Is Everything synger seg gjennom øreklokkene mine for aller første gang. Akkurat nå jeg som er den kuleste karen i byen!
Kjenner du den følelsen? Den naturlige rusen som får en til å stoppe opp og bare være lykkelig?
Det er disse øyeblikkene jeg lever for; som får meg til å skjønne hvorfor jeg bytter inn halve lønna mi i plater og konsertbilletter. Det er for å oppleve rusen jeg får med Everything Is Everything på Karl Johan denne formiddagen. Jeg lever i fire minutters lytterus som ikke kan forklares i sjangerpjatt og smarte analyser.
Dessverre er det ingen konkurransedyktige låtstammer til Everything Is Everything på Alphabetical, men plata holder fortsatt både oppmerksomhet og smilebåndet intakt etter hvert som den tikker av gårde. Andresingelen Run Run Run fusjonerer folkgitarer med danselette hiphop-beats. I neste spor henges erkefranske electro-kostymer rundt kroppen på et gitarriff Jimmy Page kunne laget for tredve år siden. Det ser kanskje sprøtt ut på papiret, men på grillfest vil du ikke tenke over det engang. Du vil bare danse!
Og når festen nærmer seg slutten; hvorfor ikke sette på Congratulations, og la Dum Dum Boys Slave og Blind få hvile i platehylla? Jeg danser i sjanglende formasjoner og kliner med en dame som slett ikke har tenkt å holde kontakten med fremover.
Alphabetical er nemlig ikke bare en feelgood-plate, men også en følelsesforsterkende plate som kan få deg til å gjøre de merkeligste ting for eksempel å reise til Kristiansand med resten av Bogstadveien første uka i juli for å se Phoenix i levende live.
Eller?
Jeg synes du bør tenke deg om før du plotter inn Phoenix på Quart-programmet. Geniforklaringen av Alphabetical ligger udiskutabelt mer i produksjonen enn i låtene. Når Phoenix nå legger ut på festivalturnè i Europa, er det stor fare for at bandet vil avsløre svakheter hos seg selv (bare se hvordan det gikk med Air på Rockefeller tidligere i år).
Den detaljrike plata Alphabetical er neppe i stand til å overleve på en rockescene. Det er hvordan detaljene er plassert i produksjonsbildet, og ikke mengden eller innholdet av dem som gjør "Alphabetical" spennende. Sånn sett er jeg overrasket over at Phoenix i det hele tatt tør å vise seg selv fra et annet format enn på disk.
Uansett, plata kommer du til å høre - og nyte - enten du vil eller ikke.
Del på Facebook | Del på Bluesky