Genialt, rett og slett!

(Oslo/PULS): Jeg dømmer herved den delen av den norske befolkning som enda ikke har kjøpt seg en Beezewax-skive til ti piskeslag i avstraffelse. Siden dette gjelder de fleste av dere, må noe ventetid påregnes før dommen fullbyrdes. Selv kan jeg bare innrømme at jeg står først i køen og er parat til å motta min velfortjente straff, og veien går direkte fra torturkammeret til nærmeste platesjappe.

---

Beezewax / /

Av Torgeir Kjeldaas // 14.09.02

---

Beezewax beviste med sin fantastiske opptreden på Blå i går at dette er noe av det flotteste norsk musikk har å by på om dagen, så hvorfor kan ikke vi nordmenn snart få øynene opp for det som resten av verden har skjønt for lenge siden? Alle snakker pent om Beezewax, og de får gode kritikker hos samtlige anmeldere uten at de norske platekjøperne synes å bry seg nevneverdig om det. Kanskje det ikke er hipt nok? For ikke bruker de badedrakt på scenen, eller har en ti manns sterk blåserrekke; ikke er de fra Bergen og det ligner ikke det aller minste på elektronika...og da ligger man jo ofte ganske tynt an som musiker med håp om anerkjennelse i Norge nå til dags. Men det de har er: To gitarer, en bass, et trommesett, en meget god vokalist, og sist men ikke minst en diiiiger haug med knallåter.

Jazzklubben Blå, som meget gledelig har åpnet dørene for rockerne ved mer enn èn anledning nå, hadde en eksepsjonelt trivelig atmosfære i hele går kveld, og selv om det drøyde i lengste laget før bandet viste seg på scenen var det ikke antydning til sure miner av den grunn. Og når de først kom, kom de til de grader. De klinte til med en energi det spruter gnister av, og det hjelper godt på når det skinner tydelig igjennom at bandet storkoser seg på scenen.

Fantastisk fine rockelåter som er så sørgmodige på akkurat den riktige måten at de er nødt til å treffe en melankolsk streng i noen og enhver, et slags soundtrack til den mest håpløse av de håpløse forelskelser. Mye av materialet bestod av låter fra deres siste plate ”Oh Tahoe” som kom ut på det norske selskapet TrustMe tidligere i år, men de hadde hele kvelden for seg selv, og tok seg tid til smakebiter fra både debuten ”A Dozen Summits” og oppfølgeren ”South of Boredom” (og ja, jeg har hørt disse platene selv om jeg har vært så toskete i min oppførsel å ikke kjøpe dem).

(Foto: Lene Hoem Røysum/PULS)

Beezewax hadde med seg både trompetist og tangenter på Blå, noe som satte en ekstra piff på låtarrangementer og stemningen generelt - og stemningen, ja, den var rett og slett upåklagelig. Det er ikke mange rockekonserter hvor man opplever at publikum kan sitte på scenekanten og det samtidig ser ut til at bandet faktisk setter pris på at de sitter akkurat der.

Beezewax er et hyggelig band, og de har æren for en av de hyggeligste kveldene på lenge. Jeg takker ærbødigst.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky