Kimmo Pohjonen – finsk storm!

Siste dagen av Moldejazzen 2002, Kulturhuset – konsert med Kimmo Pohjonen, en eller annen finne på trekkspill, var annonsert. Litt uforberedt men med en viss porsjon nysgjerrighet ble denne konserten prioritert siste kvelden. Det viste seg å ikke være noe dumt valg.

---

Kimmo Pohjonen / /

Av Ann Iren Øderby // 22.07.02

---

Kimmo Pohjonen var et fyrverkeri, både musikalsk og gjennom måten han fremsto på scenen. Konserten viste seg å bli en totalopplevelse bestående av musikk, lys, sceneopptreden, kostymer, lyd og intens tilstedeværelse.

Først en trekkspillutstyrt Kimmo Pohjonen sammen med Samuli Kosminen på perkusjon, musikken de presenterte var som en storm og ganske snart ble det klart at dette ikke kom til å bli en tradisjonell jazzkonsert. Finsk tango på speen, jazzpunk – musikken er ikke lett å sette i bås – spiller det noen rolle?

Kimmo Pohjonen er ikke bare en virtuos på trekkspill, han er også sanger, eller kanskje stemmekunstner er et mer dekkende uttrykk. Han la stemmelyder på musikken og tilførte stemninger, lot trekkspillet ligge mens han konsentrerte seg helt om stemmen.

Det Kimmo Pohjonen og Samuli Kosminen skapte på scenen kan også kategoriseres som lydkulisser og oppleves som potensiell filmmusikk. Hvis man i det hele tatt trenger film til denne musikken – den er stappfull av bilder og stemninger i seg selv. For ikke å snakke om de bildene som skaptes på scenen ved hjelp av lys og opptreden. Mens Samuli Kosminen ikke gjorde så mye ut av seg visuelt lagde Kimmo Pohjonen en storm av et sceneshow med seg selv som objekt i en happening som beskrev intense følelser.

Resultat? Katarsis kanskje. Renselse og velbehag etter en rystende opplevelse – kanskje en av kunstens viktigste oppgaver.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky