JR Ewing: Laughing With Daggers (sgl)

På Quart kom beviset på at det ikke er noen grunn til å fortvile selv om Turboneger nå er historie. Konsertene til Team Spirit, Amulet og JR Ewing kommer det til å bli snakket om lenge, med god grunn. Men viktigst av alt, på Quart ble også den nyeste singelen til JR Ewing sluppet. JR Ewing er mer melodiøse enn tidligere, men minst like energiske. Dette er rett og slett knallbra.

Av Trond Anders Fossum // 12.07.02

For kort tid siden slapp JR Ewing en fantastisk splitt med amerikanske This Machine Kills. Nå følges den opp av singelen ”Laughing With Daggers”. JR Ewing fortsetter der de slapp på splitten, men har enda mer rendyrkede melodier på denne singelen. Det betyr slettes ikke at de sparer på energien. Nei, dette er akkurat så intenst som vi veit JR Ewing kan være.

Singelen inneholder sangene ”Laughing With Daggers”, ”When You’re Gone” og den instrumentale ”What’s Left Is Right”. På tittelsporet viser Andreas Tylden at han kan synge, på tidligere utgivelser har det i størst grad vært skriking. Her både skriker og synger han, noe som gir sangen et friskt trekk. Det hele låter litt punka, selv om det er både hardt, intenst og kaotisk.

”When You’re Gone” åpner med et suggerende riff som bygger seg oppover til et klimaks. Så kommer vokalist Tylden inn igjen. I form som aldri før. Produksjonen er også god. Vokalen ligger akkurat der den skal i lydbildet, så også med de andre instrumentene. Låten er full av lekenhet, desperasjon og nerve.

JR Ewing er uten tvil et av de beste og mest innovative bandene i Norge for tiden. Banna bein.

Den instrumentale ”What’s Left Is Right” (for en tittel!) sender tankene mine først til Joy Division, men det er ikke vanskelig å høre at dette er JR Ewing. Masse driv, perfekte overganger og gnistrende gitarer. Dette er låten du setter på på et seint nachspiel hvis du vil holde folk våkne en stund til.

Erlend Mokkelbost, Andreas Tylden, Petter Snekkestad, Kenneth Lamond og Håkon Mella i JR Ewing viser at de er et band å merke seg i tiden som kommer. Og i september slippes et nytt album på Primitive Records, som til nå bare har gode utgivelser i katalogen.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.

Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.

To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.

Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.

Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.

Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.