Magiske Puter i himmelen
(Holmestrand/PULS): Magic Pillows er navnet på et nytt, norsk oppkommende band som har startet vandringen på den harde veien for å komme seg opp fra dunkle øvingslokaler og ut i oppmerksomhetens lys. Fredag holdt de konsert under den årlige Kulturfestivalen i Holmestrand, og vi var tilstede for å sjekke ut om den norske rock-himmelen har et nytt stjerneskudd i vente.
Magic Pillows / /
Magic Pillows er vokalist, gitarist og låtskriver Frode Helberg, pianist/keyboardist og vokalist Camilla Bruerberg Gustavsen, trommis Lars Jensen og bassist Håvard Kristensen, alle fra Holmestrand i Vestfold. Hver for seg har de vært aktive i band, kor og korps i mange år, men de magiske putene som band har eksistert i bare drøye to år.
De spiller en tilnærmet form for psykedelisk folkrock, og nevner inspiratorer som R.E.M., Tom Waits, Patti Smith, Mercury Rev og Lisa Germano. Som så mange andre har de spilt inn en demo som er distribuert til mange hender, og responsen har vært ganske bra. Men, de virkelig store fiskene - plateselskapene - har ennå ikke gitt tegn til å ville bite på kroken.
I fjor høst overvar undertegnede bandets aller første konsert - for øvrig en meget vellykket sådan - på Glenghuset i Sarpsborg, og det var derfor naturlig at forventningene var store denne juni-kvelden. Spesielt siden de da attpåtil befant seg på hjemmebane. Denne kvelden var de tildelt 45 minutter som forband for de mer kjente traverne i Bullmilk.
Bakgården på Bache Bar var godt fylt opp med rundt 200 tilhørere da Magic Pillows gikk på scena med åpningslåta "Shouldve Been Mornin By Now". Den åpner dramatisk med skummelt orgel og en Helberg som messer frem lange remser av tekst i beste Nick Cave-stil over et gjentagende, neddempet gitar-tema. Sært og spennende.
Fronten på scena domineres av Helberg og Bruerberg Gustavsen, begge sterkt tilstedeværende med sine markante vokaler og sistnevnte som setter tydelig preg på låtene med sitt keyboard. Nå kunne kanskje kommunikasjonen mellom bandmedlemmene vært bedre, men det bør tilskrives det faktum at de sammen som band har beskjeden live-erfaring. Men godt samspilte er de.
At bandet har to meget dyktige vokalister viser seg kjapt på en låt som "Smiles". Stemmene harmonerer godt der de bærer låten frem, og tankene går kjapt til Michael Stipe når det gjelder Helberg. Han har en nerve og og intensitet i vokalen som gjør at den umulig kan ignoreres, mens Bruerberg Gustavsen tilføyer varme og mykhet. En fin kombiansjon, med andre ord.
Hele settet denne kvelden preges av eksperimentelle låter med spennende temaer og utfordrende melodilinjer. De er avhengig av konsentrasjon og lytter-vilje fra publikum for å kunne oppdage alle de finurlige veiene de går. Musikken i seg selv er ganske så ambisiøs, og krever mye - ikke minst av lyden - som gjerne kunne vært bedre denne kvelden. Satt man midt i lokalet hadde man tidvis problemer med å høre hva som ble sunget.
Publikum prater og drikker, en situasjon som endrer seg raskt med den fengende versjonen av Rolling Stones' "Child Of The Moon". Fra da av har Magic Pillows publikum akkurat der de ønsker, i den berømte hule hånda. Og da de kjører videre med piano-introen på den glimrende, pop-aktige "The Universe And The Watermelon Rose", hersker det ikke lenger i tvil om at denne gjengen er på sporet av noe stort.
Avslutningsvis hentes nok en en perle frem i "And Then .The Court Rose" hvor vokalistene nok en gang briljerer. Da-da-da-da-nynningen er enkel men akk! så vakker. Låta bygger seg opp fra det rolige til avslutningen med pomp og prakt. Fortjent nok gjaller applausen høylydt i veggene etter endt sett.
Ryktene svirrer allerede om at Briskebys manager skal være interessert i Vestfold-bandet, og ellers er det jo å håpe at selskapene snart kjenner sin besøkstid. Mens vi venter tar vi sjansen på å reservere en ny stjerne-plass på den norske rock-himmelen.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av
(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?