Children Of Bodom: Follow The Reaper

For de som måtte være tilhengere av melodiøs death-metal, har det nå kommet en ny skive på markedet med finske Children Of Bodom. Dette er den tredje ordinære skiva til et band som i sin tid var support for Dimmu Borgir, og som etter dette ble tiljublet som Finlands nye metal-håp. At de i tillegg har hentet navnet sitt fra ett av de største mordmysterier i finsk kriminalhistorie, er vel beskrivende nok for hva man her har i vente.


På skiva har de faktisk klart å putte inn hele ni låter i løpet av drøye 38 minutter! Men de fem gutta i bandet vet å bruke tida godt, så her går det heftig for seg. Musikken er melodiøs, kompromissløs og full av riff som på en god dag kan minne om Iron Maiden slik vi husker dem fra 80-tallet. Det er i hvert fall det nærmeste jeg kommer i min platesamling.

Men der stopper også likheten. Her finnes det ikke mange rolige øyeblikk, og Children Of Bodom er på mange måter mye nærmere djevelen enn Maiden, hvis dere skjønner hva jeg mener. Tekstlinjer som - I have become the resurrection of the Evil one… Y’know that I don’t fucking care if I live or die og følelsen av at de dype finske skoger ikke er langt unna, gjør sitt.

Førsteinntrykket var i og for seg ikke akkurat det beste, og bekrefter umiddelbart det faktum at dette på mange måter er musikk for spesielt interesserte. Disse spesielt interesserte befinner seg i dette tilfellet naturlig nok for det meste i det skandinaviske markedet, men de er likevel såpass mange at COB klarte å selge 20.000 eksemplarer av sinlive-CD "Tokyo Warhearts" (1999).

Konklusjonen blir da at de som måtte ha interesse av denne typen musikk absolutt burde gi skiva en sjanse.

Imens kan de av oss som liker musikk hvor hvilepulsen holder seg på et behagelig lavt nivå under avspilling heller finne seg et band hvor trommeslageren ikke er like redd for at hvert trommeslag skal bli hans siste.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Warmen: Japanese Hospitality

(26.12.09) Finske Children of Bodom bør være kjent for mange av Puls sine lesere. Like kjent er det kanskje ikke at Janne Viljami Wirman i dette bandet har holdt liv i Warmen siden debuten i 2000. Nå er de her med sitt fjerde album, som kanskje kan forventes å bli "big in Japan"?


Bildespesial: Slipknot, Machine Head og Children Of Bodom

(17.11.08) (Oslo/PULS): Slipknot, Machine Head og Children Of Bodom braket sammen i Oslo Spektrum mandag 10. november. Her følger et bildegalleri av den høylytte begivenheten.


The Unholy Alliance: Svensk seier i decibelmaraton

(19.11.06) (Oslo/PULS): Slayer er klare med sin første plate med den klassiske besetningen siden 1990, og det blir det selvfølgelig turné av. Med seg på lasset har de hatt en imponerende mengde band og i Europa turnerer de med intet mindre enn 4 andre navn på plakaten. Det blir en lang og slitsom kveld ut av sånt, faktisk for lang.


Children of Bodom: Hate Crew Deathroll

(01.04.03) Children of Bodom hører hjemme i Finland, som har fostret opp et vell av suksesser på metalfronten i løpet av de siste åra.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.