Null$katte$nylterne: Juha Mieto (EP)

Introdusert av Bjørge Lillelien egendebuterer Namsosgjengen Nullskattesnylterne på CD med denne hyllesten til langrennslegenden Juha Mieto, til tross for at bandet er langt fra noen førstereisgutter på platemarkedet. De har til nå tilhørt den litt eksklusive klikken som i alle år har sverga til vinyl, selv om man for tida må helt til Tjekkia for å få pressa opp denslags. Deres utadvendte poppunk har helt klart potensial til å bevege seg opp en etasje.


Humor, sentimentalitet og punkrock er kanskje stikkord som summerer opp hovedlåta Juha Mieto. En samspilt, fengende og smånostalgisk fortpop'er, toppa i sistepartiet med en soul'a blåserrekke og mere Bjørge Lillelien.

Mieto-myten tar vel kanskje enda mer av etter denne utgivelsen, som burde ha muligheter til å få innpass i langrennssendingene på NRK nå som VM nærmer seg. "Du va aildri nummer to", går refrenget, og kan vel forstås på flere måter.

For i store mesterskap (OL/VM) var det nettopp dét Mieto var. Men han vil alltid ha en spesiell plass i skiinteressertes hjerter etter at han i Lake Placid-OL i 1980 kom i mål 1/100 for seint til gull på 15 km i kamp mot Thomas Wassberg. Således står hans gull i stafett for Finland i OL '76 som det eneste som bekrefter hans ettermæle som en vinner.

Som bonus på EPn får vi også servert Turboneger-klassikern "Sailorman". En type sjømannsvise kystrockerne fra Namsos føler seg kvalifiserte til å gjentolke, og ut ifra sin martime kompentanse når det syltynne skillet mellom kameratskap og kjærlighet på sjøen, hvis det i det hele tatt er dét teksten prøver å fange opp?

Låtmessig ligger den relativt tett opp til originalen, men denne er kanskje litt ryddigere og snillere i lydbildet, i tillegg til at den før nevnte blåserrekka også kommer til ordet mot slutten.

Avslutninga med autentiske opptak av skipsklokka til et fransk slagskip som ble senka på havna i Namsos av tyske tropper i annen verdenskrig, er en type flørting som du trenger litt troverdighet for å slippe unna med, selv om Thomas Seltzer selvfølgelig har bifalt påfunnet.

EPn rundes av med "5-4-3-2-1", nok en fengende fortpop'er. Den minner litt om Mannfred Manns kjenningsmelodi ved samme navn til tv-popserien "Ready! Steady! Go!" for snart førti år sida, men langt nær så lik at det er snakk om rip-off. Om ikke Null$katte$nylterne oppnår det samme, bør de uansett gå lysere tider i møte i kjølvannet av denne EPn!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Spanske Safety Pin Records inntar Gamla

(14.08.01) 6-8. september inntar den spanske punklabelen Safety Pin hovedstaden i det de fyller Gamla i Møllergata med dusinet norske band for å markere tidas kulturelle sentrum for skandinavisk rock. De fleste av banda har utgivelser på det spanske selskapet på samvittigheten. I tillegg kommer minst tre svenske orkestre dumbende innom på avslutningslørdagen.


DDE og Residents på Turbo-hyllest

(11.05.01) Tidligere Turbo-vokalist Harry Neger er nok ikke så langt fra sannheten når han beskriver det nye hyllest-albumet til gruppa for en sollid zonk+kanari-sesh. Går vi en av bidragsyterne - Null$katte$nylterne - litt i sømmene, viser det seg nemlig av de har fått med seg sambygding Terje Tranaas på keyboards. Til daglig spiller han i D.D.E.! Samtidig sier sterke rykter at en annen av artistene - Toby Dammit - er The Residents eller noen fra The Residents.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.