Null$katte$nylterne: Juha Mieto (EP)

Introdusert av Bjørge Lillelien egendebuterer Namsosgjengen Nullskattesnylterne på CD med denne hyllesten til langrennslegenden Juha Mieto, til tross for at bandet er langt fra noen førstereisgutter på platemarkedet. De har til nå tilhørt den litt eksklusive klikken som i alle år har sverga til vinyl, selv om man for tida må helt til Tjekkia for å få pressa opp denslags. Deres utadvendte poppunk har helt klart potensial til å bevege seg opp en etasje.


Humor, sentimentalitet og punkrock er kanskje stikkord som summerer opp hovedlåta Juha Mieto. En samspilt, fengende og smånostalgisk fortpop'er, toppa i sistepartiet med en soul'a blåserrekke og mere Bjørge Lillelien.

Mieto-myten tar vel kanskje enda mer av etter denne utgivelsen, som burde ha muligheter til å få innpass i langrennssendingene på NRK nå som VM nærmer seg. "Du va aildri nummer to", går refrenget, og kan vel forstås på flere måter.

For i store mesterskap (OL/VM) var det nettopp dét Mieto var. Men han vil alltid ha en spesiell plass i skiinteressertes hjerter etter at han i Lake Placid-OL i 1980 kom i mål 1/100 for seint til gull på 15 km i kamp mot Thomas Wassberg. Således står hans gull i stafett for Finland i OL '76 som det eneste som bekrefter hans ettermæle som en vinner.

Som bonus på EPn får vi også servert Turboneger-klassikern "Sailorman". En type sjømannsvise kystrockerne fra Namsos føler seg kvalifiserte til å gjentolke, og ut ifra sin martime kompentanse når det syltynne skillet mellom kameratskap og kjærlighet på sjøen, hvis det i det hele tatt er dét teksten prøver å fange opp?

Låtmessig ligger den relativt tett opp til originalen, men denne er kanskje litt ryddigere og snillere i lydbildet, i tillegg til at den før nevnte blåserrekka også kommer til ordet mot slutten.

Avslutninga med autentiske opptak av skipsklokka til et fransk slagskip som ble senka på havna i Namsos av tyske tropper i annen verdenskrig, er en type flørting som du trenger litt troverdighet for å slippe unna med, selv om Thomas Seltzer selvfølgelig har bifalt påfunnet.

EPn rundes av med "5-4-3-2-1", nok en fengende fortpop'er. Den minner litt om Mannfred Manns kjenningsmelodi ved samme navn til tv-popserien "Ready! Steady! Go!" for snart førti år sida, men langt nær så lik at det er snakk om rip-off. Om ikke Null$katte$nylterne oppnår det samme, bør de uansett gå lysere tider i møte i kjølvannet av denne EPn!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Spanske Safety Pin Records inntar Gamla

(14.08.01) 6-8. september inntar den spanske punklabelen Safety Pin hovedstaden i det de fyller Gamla i Møllergata med dusinet norske band for å markere tidas kulturelle sentrum for skandinavisk rock. De fleste av banda har utgivelser på det spanske selskapet på samvittigheten. I tillegg kommer minst tre svenske orkestre dumbende innom på avslutningslørdagen.


DDE og Residents på Turbo-hyllest

(11.05.01) Tidligere Turbo-vokalist Harry Neger er nok ikke så langt fra sannheten når han beskriver det nye hyllest-albumet til gruppa for en sollid zonk+kanari-sesh. Går vi en av bidragsyterne - Null$katte$nylterne - litt i sømmene, viser det seg nemlig av de har fått med seg sambygding Terje Tranaas på keyboards. Til daglig spiller han i D.D.E.! Samtidig sier sterke rykter at en annen av artistene - Toby Dammit - er The Residents eller noen fra The Residents.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.