Ubudoll: Nerve, humor og enkelhet!
(Oslo/PULS): Det var duket for en kveld med en blanding av britisk fortellertradisjon og tidlig amerikansk punk - akkompagnert av gitar og trekkspill - da herrene David Thomas og Jackie Leven entret scenen som Ubudoll på John Dee, sist fredag. Et samarbeid som har oppstått på bakgrunn av mange års gjensidig beundring, og som publikum virkelig visste å sette pris på i løpet av de bortimot to timene konserten varte.
Ubudoll / /
Leven og Thomas ble møtt av en forsamling som - sett bort fra applausen - var så stille at en skulle tro det var lettøl som kom ut av tappetårnene i baren.
En mer fornuftig forklaring på dette er at de fleste som hadde kommet for å overvære konserten, i større grad enn undertegnede, visste hva det var de gikk til. Og at de dermed hadde vett til å holde kjeft og lytte til to karer som hadde mye de skulle ha sagt. Om det meste.
Jackie Leven er en skotte som opprinnelig dannet Londonbaserte Doll By Doll for litt mer enn 20 år siden, og som etter fire nærmest genierklærte plater med bandet har fortsatt på egen hånd. Han besøkte for øvrig Oslo og John Dee senest i februar, og leverte da en konsert som fikk meget god omtale.
Når det gjelder det amerikanske medlemmet i denne duoen, så dannet han, sammen med Peter Laughner, Pere Ubu på midten av 70-tallet. Dette er et band som blir regnet som en del av den tidlige amerikanske punken, og som hentet inspirasjon fra blant andre Velvet Underground.
Disse to har i tillegg til lang fartstid med egne band og prosjekter, også tidligere samarbeidet i forbindelse med Thomas' teateroppsetning "Mirrorman", og i forbindelse med Levens siste plate, "Defending Ancient Springs".
Konserten inneholdt det meste en slik konsert kan inneholde. Alt fra ren poesi støttet av monotone og dystre toner hvor Thomas utleverte seg selv med en slik innlevelse og intensitet at man knapt turte å hoste i frykt for å ødelegge stemningen rundt bordene, og til de mer lettlivede og melodiøse sangene til Levin.
I tillegg til dette hadde de massevis av humor, som blant annet viste seg innimellom låtene hvor de satt og ironiserte over hverandre og den verden vi lever i. Fellesnevnere for konserten var nerve, humor og enkelhet.
Selv om jeg før konserten hadde relativt store forventninger, på bakgrunn av anbefalinger av bekjente som så Levin på John Dee i februar, så må jeg si at jeg ble overrasket, for ikke å si overveldet over utfallet.
Med dette mener jeg også å si at det er rart at disse to fyrene ikke er mer kjent. Det er i hvert fall ingen kvalitetsmessige og rent musikalske grunner som jeg kan komme på, som skulle tilsi dette.
Det jeg imidlertid vet, er at jeg skal ta meg en tur i ei platesjappe og skaffe meg noen eksemplarer av det disse to har utgitt, for dette skal ikke jeg gå glipp av...lenger.
Det vil jeg også anbefale alle andre som liker enkel og ekte musikk med sjel og nerve om å gjøre. Dere bør uansett ikke gå glipp av disse to neste gang de besøker Oslo. Dere er herved varsla.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Ei gitarplate for mørke høstkvelder
(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.