The Jessica Fletchers: Sorry About The Noise EP

Med navn fra en godmodig bestemor-detektiv og sanger som kan få en hver detektime-skurk til å smelte er The Jessica Fletchers nå ute med sin andre Perfect Pop-utgivelse: "Sorry About The Noise EP". Og gruppa har ingen grunn til å skamme seg over disse lydene. Med et ekte engasjement og massevis av kunnskap om rockehistoria har de levert en EP til stor glede for norske popfans.


I "Sorry About The Noise" stjeler Jessica Fletchers frekt og freidig fra Rolling Stones og klassisk sekstitalls pop/psykedelia. Resultatet blir en fengende låt med fett orgel, rivende og slitende gitarer og "Symphaty For The Devil"-koringer. Det hele er innpakket i finurlige arrangementer.

I "Houses Burning Down" utpreger de utsøkte korharmoniene seg. Og har du sans for The Chills reneste poplåter vil nok denne låta falle raskt i smak. Dette er en sjarmerende og spretten popperle med et nydelig iørefallende arrangement. Teksten er i The Tables ånd:

Do you hear the sirens lo fi sound
of houses burning down?
Do I do I swear as fall by full
they're burning to the ground
the neighbours gather 'round
so many nightgounds
just to see misery unfold
before their very own eyes
they're all immovable spies
standing too close
stepping on the firemans toes

Låta vekker også musikalske assosiasjoner til The Tables. Ikke så rart, kanskje, siden EP'en er produsert av Tables/Monsters Of Doom-frontfigur Bartleby og utgitt på lille, uavhengige Perfect Pop, drevet av samme fyr. (The Tables fortsetter forøvrig i disse dager sin coverutgivelses-"serie". Forrige gang var det Syd Barrets "See Emily Play" som fikk Tables-traktering. Denne gangen er det sekstialls gruppa Idle Race, med Jeff Lynne, som står for tur).

I neste låt "Are You Dying" stjeler Jessica Fletchers igjen fra rockehistoria. Nå er det Beatles som er gjenstand for oppmerksomheten. Tenk deg en blanding av "Here Comes The Sun" og "Happiness is A Warm Gun", attpåtil med John Lennonske vokalfraseringer. Og til dere som nå ble en smule skeptiske: Kjøp EPen og ta en lytt. Jessica Fletchers er ikke i nærheten av å bli et billig kopistband. Dette er snarere en hyllest til klassisk pop, utført med et ekte engasjement for rockehistoria.

De to siste låtene når ikke opp til samme standard som de tidligere nevnte. I "Christopher Jensen" blir melodien for pregløs. Fint orgelspill retter opp helhetsinntrykket, men sammenliknet med sine tre forgjengere blekner den.

EP'en avsluttes med en tradisjonell kassegitarballade. "I Want You To Stay In My Head For A While" er en renskåren ballade, men mangler "det lille ekstra" som skal til for at den brenner seg fast i hjernebarken. Nå skal det riktignok sies at EP'ens tre første låter er svært bra- og at det meste blekner satt opp mot disse.

"Sorry About The Noise" er allikevel absolutt verdt å sjekke ut for alle popentusiaster. Vinylfreaks må vente litt til på vinylutgaven på Trondheimslabelen Two zero records. Og har du ingen Perfect Pop-utgivelser i samlingen din bør du få fatt i samlealbumet A Perfect Pop Compilation 1991 - 1994", en samling med mange popperler, deriblant undertegnedes Tables-favoritt: I'm A Man.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.