JOY DIVISION: Fra BBC ( )

Uutgitt Joy Division på Strange Fruit

To uutgitte versjoner av "Transmission" og "She's Lost Control" fra BBCs radioshow Something Else i '79, finner nå veien til publikum via selskapet Strange Fruit.

Av Trygve Mathiesen // 11.07.00

31. juli slippes albumet "Joy Division - The Complete Radio 1 Recordings", med de to nevnte låtene. I tillegg inneholder det, opptak fra gruppas to John Peel-session'er og et sjeldent intervju med sanger Ian Curtis og trommis Stephen Morris, i sin tid foretatt av DJ Richard Skinner.

Låt-lista: "Exercise One", "Insight", "She's Lost Control", "Transmission", "Love Will Tear Us Apart", "24 Hours", "Colony", "Sound Of Music", "Transmission" (ny versjon) og "She's Lost Control" (ny versjon).

Del på Facebook | Del på Bluesky

David Nolan: I Swear I Was There

(09.12.07) Neste gang noen spør deg om hva som er fellesnevneren til band og institusjoner som Buzzcocks, Warsaw/Joy Division/New Order, The Fall, The Smiths, Factory Records, et utall kortlivede punkband, grunnleggerne av den legendariske nattklubben The Haçienda og igangsetterne av Madchesterscenen på åtti- og nittitallet, hva svarer du da? «Allesammen var de der. I hvertfall sverger de på at de var der.» Hvor da? «I Lesser Free Trade Hall i Manchester, 4. juni 1976.»

Control: Mesterlig om Ian Curtis og Joy Division

(01.11.07) Er det ikke rart hvordan enkelthendelser kan brennmerke seg inn i hjernebarken til en hel generasjon unge mennesker? At én persons uttrykte tanker og lengsler kan nå millioner av lyttere, bevege dem, og fremkalle de mest intense følelser tiår etter at opphavsmannen gikk bort?

Ian Curtis' liv blir film

(22.03.01) Regissør Michael Stock skal filmatisere Touching From A Distance. Filmen, som altså bygger på Ian Curtis-biografien av enka Deborah Curtis' fra 1995, har fått arbeidstittelen Transmission. Joy Division regnes i dag som det viktigste britiske post-punkbandet, som etter Ian Curtis sjølmord i mai 1980, ga støtet til den store depperock-bølgen som varte utover tiåret.

Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.

Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.

Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.

De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!