Joey Calderazzo: Joey Calderazzo

Den 35 år gamle pianisten Joey Calderazzo slo gjennom med et brak på begynnelsen av 90-tallet. Tre cder under eget navn på Blue Note og fast plass i lagoppstillinga til Michael Brecker er heftige saker, men så blei det ganske stille rundt den virtuose pianisten. Nå er han tilbake med egne saker igjen – bedre enn noen gang.

Av Tor Hammerø // 31.05.00

Hvordan man enn snur og vender på det, så er altså Calderazzo tilbake igjen – klarere og mer fokusert enn noen gang. Fortsatt er hans utmerkede teknikk sterkt tilstede – heftigheten til en McCoy Tyner renner en raskt i hu. Men der Calderazzo tidligere måtte spille alt på en gang, har han nå fått den erfaringa som trengs for å skjønne at luft og pauser er viktige ingredienser i musikk.

Som så mange andre pianister av høy byrd, har Calderazzo valgt trioformatet som sitt uttrykksmiddel i sitt ”comeback”. Det er både et åpent og et avslørende format. Man skal ha relativt mye på hjertet, og kraftige evner, for å møte en slik utfordring. Calderazzo har det på alle vis, og aller mest hyggelig er det å høre at han nå også behersker balladeformen godt – han kaster seg like godt over triosjefen Bill Evans’ ”Time Remembered” og kommer ut av det uten å blamere seg på noen måte.

I en trio er bandlederen avhengig av to utmerkede medspillere, og du verden som han har sikret seg det. Bassisten John Patitucci led av det samme som Calderazzo i begynnelsen av sin karriere sammen med Chick Corea – det blei vel mye teknikk i forhold til musikalsk innhold, men nå spiller bokstavelig talt teknikken andrefiolin også der. Trommeslager Jeff ”Tain” Watts har etter lengre opphold sammen med hovedsakelig Wynton Marsalis og Michael Brecker utvikla seg til å bli blant klodens aller mest uttrykksfulle rytmeherrer. I denne settinga plukker han fram alt han har.

Joey Calderazzo har vendt tilbake og tatt det steget videre mange håpet han skulle ta.