Pen Jakke: Østen

Etter to singler og liveopptredener i hopetall slipper endelig disse veteranene innen norsk hip hop sitt debutalbum. Og det har nok vært et særdeles smart trekk å ta seg god tid og få tingene til å sitte, for dette er i all hovedsak blitt spesielt duggfriske greier.


Det er ikke alle forunt å få kav Fredrikstad-dialekt til å flyte som her, enn si få en låt dedikert deres hjemby til å treffe slik som låta “Fredrikstad” gjør. Slikt etterlater seg ofte en slags flau eim, men Pen Jakke fikser dette til en sval og konsis låt.

Generelt er det lite Ståle Stil-fakter å høre, selv om nok ikke alle Østfoldtermer lar seg bruke like godt i rytmiske rim. Men mest av alt er det både gode metaforer, fiffige vendinger og god flyt som preger albumet. Mye forholdsvis typisk hip hop-preik om damer, hjembyen, skryt og skyt, men som regel levert med integritet og umiskjennelig særpreg. De har riktignok et slags amerikansk utgangspunkt, men fornorsker det til sin fordel.

Rimene er pakket inn, og elegant backet opp av DJ Sjel-Jonas. Samplene han benytter seg av er både annerledes og morsomme, og det er flust av tilfelle med mye lekker scratching og annet snop. Produksjonen er i hele tatt deilig luftig, selv om det blir litt flatt og ensidig på beatfronten. Allikevel er “Østen” et sterkt hip hopalbum, med få svakheter og kun et par spor vi kunne klart oss uten.

Men å gjenskape sine egne fristilopptredner? Det har de ikke helt fått til. Se dem live!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mange nye navn til Øyafestivalen

(26.06.01) - Dette blir en historisk festival! Folk kommer til å prate om den første Øyafestivalen i Middelalderparken i flere tiår framover. Slik åpna So What-sjef Claes Olsen pressekonferansen som skulle avsløre tilveksten på årets Øyafestivals bandliste. Etter å ha forsøkt seg i fem år med å få de amerikanske artcore-rockerne Blonde Redhead hit, har endelig Claes lyktes. Ellers er Pinsens store So What-konsert med kanadiske Danko Jones allerede legendarisk, og festivalledelsen kunne stolt legge til også dette navnet på lista. Festivalen strekker seg i år over tre dager, fra torsdag 9. til lørdag 11. august. Torsdagen foregår konsertene imidlertid på klubbnivå i sentrum.


Pen Jakke: Generasjon Hip Hop EP

(26.03.01) Dette er en forsmak på Pen Jakkes neste album som kommer ut seinere i år. Disse gutta som er kjent for å være mesterlige live, fikk ikke realisert potensialet sitt til det fulle på debuten Østen i fjor, men viser oppadstigende formkurve her. Dessuten har de fått med seg flere kollegaer som også mestrer å rappe på norsk på åpningssporet.


Hvem hater Oral-B?

(29.09.00) (Oslo/PULS): Da bokforlaget Aschehougs skulle lansere sin nye bokserie Volum på Rockefeller torsdag kveld, valgte de å gjøre dette på en litt annen måte enn man kanskje er vant til å se. De hadde nemlig hentet inn et knippe unge og fremadstormende norske artister til å underholde de som møtte opp.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.