Smakfullt Rosa Faenskap

Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde råd til et skikkelig lydanlegg. Hadde jeg hatt det, hadde jeg satt på denne skiva på full guffe – det er heldigvis langt til naboene – for den fortjener å spelles høyt!


Mitt første møte med Rosa Faenskap var med «Jeg blir til deg» (2023). Etter det har jeg hatt gleden av å se dem én gang, på Øyafestivalen der jeg ble enda mer imponert. Så var det bare å vente på neste kapittel fra bandet som ble startet en fuktig natt med to pølser.

Og nå, altså, «Ingenting Forblir». Min første tanke etter å ha hørt den var hvor intenst jeg gleder meg til sleppefesten på John Dee, for den «vanskelige» andreskiva har de fått til så det suser.

Litt flere elementer innblandet. Sju låter på 36 minutter er noen hakk lenger enn de fleste hardcorelåter pleier være. Begynner de å snuse seg litt inn i progterritorium? Tyngre, men ikke bæltungt. Det melodiske sitter like i høysetet som på «Jeg blir til deg».

Utviklingen siden forrige utgivelse har helt klart gått i retning av «mer». Større lydbilde. Flere intrikate melodilinjer. Dystrere tekster. Renere og samtidig tyngre instrumentering. Intensiteten har økt. Mer eksperimentering. Mer av det meste.

Gryta de blandet eyeliner, regnbueflagg, liksminke og metallsvette i har blitt kraftigere. Mer smakfull. Den smaker rett og slett bare nydelig.

Og jeg gleder meg vilt og hemningsløst til sleppefesten!

Låtliste: Den Svake Mannen // Faenskap For Alltid // La Barna Leve // Klarhet i Kaos // Bygg Til Himmelen // Famler I Hatet // Jeg Våkner Snart


Del på Facebook | Del på Bluesky

Til topps i riggen med Rosa Faenskap

(12.08.24) Festivaler bør være en miks av band man aldri har hørt om og band man kjenner (godt). For min del var det få artister jeg egentlig kjente noe særlig godt til, men jeg bare måtte inn på lørdagen for å se Rosa Faenskap. Jeg har faktisk gledet meg skikkelig til den konserten, helt siden jeg fant ut at de skulle spille!


Rosa Faenskap og den sinte piken Hilja

(16.01.24) «Dette bandet bare må du høre på!» sa ex-platepusheren. Vi møttes på Mistra på Gamla og mimret over hvor kåbbåj musikkbransjen var på 90-tallet. «De er helt rå! Du kommer til å digge det!»


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.