Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Senser - noe så sjukt rått!

De har lagt musikalske uenigheter bak seg. Nå er de en energibunt som har det gøy på scenen!


Senser, Fuck The 90s / Vulkan Arena / 23.08.25


Senser slapp «Stacked Up» i 1994, og siden har den skiva blitt dratt frem rundt annethvert år og spilt på repeat i noen dager før den pakkes sammen i påvente av neste Senser-behov. Jeg synes fortsatt at det er ei heidundrandes feit skive, som skal spelles høyt, og man skal danse (siden min eneste gode cd-spiller er i bilen, må det skrives: det er fullt mulig å danse og kjøre forsvarlig samtidig).

Sist de spilte i Norge var på mars i 1998 (jeg var selvfølgelig der), som jo begynner å bli et par år siden. Imponerende nok er det originalbesetningen som er på turné. To ganger (1995 og 1998) har bandet vært på turné og blitt så rivende uenige om musikalsk retning at de gikk hver til sitt. Man kan nesten høre det i musikken deres. De tilhører den smått schizofrene og særs dansbare genren politisk psykedelisk raprockpoppunkcore, sammen med andre britiske favoritter som The Prodigy, Pop Will Eat Itself (som kommer med ny skive i oktober!), 25th of May, Chumbawamba og Fun-da-Mental.

Politikken er fortsatt i aller høyeste grad til stede. «We didn’t come to butter the fkn sandwiches!» - og det var enda godt. I stedet sørget Heitham Al-Sayed og Kerstin Haigh (vokal), James Barrett (bass), Nick Michaelson (gitar), John Morgan (trommer) og Andy "Awe" Clinton (turntables) for en festkveld med skikkelig trøkk.

For det er vanskelig å ikke danse med når de drar i gang klassikere som «States of Mind», «No Comply», «Switch» og «Age of Panic». Om noen trodde at Senser hadde blitt mildere og snillere med årene motbeviste «Ryot Pump» det ettertrykkelig. Det er første single fra den kommende skiva, som heter «Sonic Dissidence» - og de har lagt lista høyt.

De har tydeligvis kommet seg langt forbi musikalske uenigheter. Senser anno 2025 har det gøy på scenen, det er masse energi og de er så samspilte som man bare kan bli etter å ha spilt sammen i et par tiår.

Jeg har forlengst sluttet å grue meg til å se gamle helter live. Jeg har gledet meg til denne kvelden siden den ble annonsert, og Senser skuffet såvisst ikke. Noe så sjukt rått!

Låtliste: Devoid // Resistance // States of Mind // No Comply // Switch // Old World // Full Body // So Refined // Ryot Pump // Clear // Age Of Panic // Channel // Eject


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.


Hurula overbeviste igjen

(28.02.26) Med gjestespill og sang fra Lars Winnerbäck på "Husen här ute" allsang og et herlig øsende driv skapte Hurula allsang og fikk publikum til å klappe ivrig med til slagkraftig sosialrealistisk rockelyrikk på Parkteatret.


U2 - lysende, rett og slett

(27.02.26) U2 går, ikke overraskende, rett inn i politikken. Mer oppsiktsvekkende er det at de for alvor glimrer, reint musikalsk.