Ikke Genesis – men veldig nært
Steve Hackett var gitarist i den musikalske storhetstida til Genesis, så om noen skal ha lov å gjøre dette må det nesten være han. Ikke helt Genesis, men tett innpå selve nerven i bandet.
La oss ta det fineste først. Det er utrolig deilig å høre folk som er så eksepsjonelt flinke til å spille. Instrumentalister på aller ypperste nivå. Et gjenhør med denne typen rockemusikere minner oss på hvorfor punken kom inn som et viktig korrektiv.
Men det er jammen godt at ikke absolutt alle kjøpte formelen «tre grep og sannheten»!
Steve Hackett er mest kjent for sine sju år i Genesis – og i dét bandet kom du ikke inn uten å «kunne hornet ditt», som jazzmusikerne sier. Hackett er da også en fremragende utøver av klassisk musikk på gitar.
Tittelen er selvfølgelig bygd over Genesis’ kanskje aller største triumf – «The Lamb Lies Down on Broadway» (1974). Hackett var medlem i bandet gjennom seks studioalbum, innspilt mellom 1971 og 1977.
Det er på ingen måte snakk om tro kopi av musikken fra 70-tallet, men jeg liker faktisk aller best partiene der dette bandet legger seg som tettest opp til originalen. Dette kan ha sammenheng med at jeg personlig har et usedvanlig tett forhold til Genesis i denne perioden - og sånn sett er denne observasjonen å regne som et solid kompliment til Steve Hacketts band.
Men er det mulig å gjøre dette stoffet uten Peter Gabriel? Det er det - og Phil Collins trådte jo inn i vokalistrollen på propert vis, vil de fleste mene. Nad Sylvan – født i California, oppvokst i Sverige – har sunget med Hackett siden han ble medlem i Steve Hackett’s Genesis Revisited Band & Orchestra i 2012. Han synger fint, selvfølgelig uten å frata Peter Gabriel eierskapet til dette fenomenale stoffet.
Opptaket stammer fra en konsert i Royal Albert Hall i London i fjor. Jeg vil si du får to og en halv times gromlyd. Og det er kanskje mulig å si at Nad Sylvan låter som en kloning av Gabriel/Collins?
Del på Facebook | Del på Bluesky