Gouldian Finch? Martin Horntveth

Spenn fast sikkerhetsbeltet! Martin Horntveth er klar for å kjøre deg i senk!


Du som er mest opptatt av popmusikk vil kjenne igjen navnet fra samarbeid med Bertine Zetliz, Thomas Dybdahl og Martin Hagfors og The National Bank. Han har også sittet bak trommesettet i Bigbang, men er nok aller mest kjent fra Jaga Jazzist.

Dette albumet er basert på bestillingsverket Horntveth skreiv til Kongsberg Jazzfestival i 2021. Den gang gikk det under tittelen «Polaroid». På plate heter det altså «Schizo»; en overskrift som hundre prosent svarer til innholdet.

Billedlig sagt: Hvis du ikke er schizofren før du hører dette verket, så vil du garantert være det etter en times tid i følge med denne utgaven av Martin Horntveth.

Mange vil tidvis oppfatte musikken som rein kakafoni, men stopp en hal. Dette er vel beregna, sirlig nedskrevet i noteform, og framfor alt vel spilt. Men du må være klar for å høre en «ny låt» rundt neste sving – og den kommer som regel veldig fort.

Martin Horntveths orkester låter som en mini-utgave av Trondheim Jazzorkester, mer berømt som TJO. Inkludert bandlederen, er de satt sammen sånn:

Eivind Lønning -Trompet
André Roligheten - Tenorsaksofon
Karl Hjalmar Nyberg - Tenor- og sopransaksofon
Håkon Aase - Fiolin
Kai Von Der Lippe - Wurlitzer og keyboards
Andreas Ulvo - Hammond organ og keyboards
Karl Bjorå - Gitar og pedal steel gitar
Ole Morten Vågan - Bass
Axel Skalstad - Trommer
Martin Horntveth - Percussion, keyboards og programmering

De kan uttrykket seg som et storband eller som et mye mindre ensemble - men det spiller ingen rolle hva de spiller. Jazz eller fusion eller you name it. Det vesentlige er at det låter fett. Så til de grader fett!

Husker du Ola Kvernberg? Du er på sporet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

CC Cowboys – et slags perpetuum mobile

(16.02.26) Er CC Cowboys stadig et relevant band? Ja – Magnus Grønneberg & Co har en bemerkelsesverdig stayerevne.


Solgløtt fra Marte Eberson

(15.02.26) Akkurat idet januar går over i februar, når mørket fortsatt er tungt, men likevel bærer i seg en stripe av lys og håp, da slipper Marte Eberson albumet «Lights From the Ocean». Hun byr oss opp til dans i havets rytmer: bølgende og bevegelige, i stadig veksling mellom ro og uro, lys og mørke.


Hva fant Morten Abel i arkivet sitt?

(14.02.26) På engelsk igjen, og en liten dæsj arabisk sang og resitasjon. Holder en av norsk popmusikks aller flinkeste melodisnekkere koken?


Veldig amerikansk, super skotsk indie

(11.02.26) Gitaren som bærebjelke, historien i sentrum og en vokal som sprekker akkurat nok til at du tror på den.


Sårt og skrålende Wednesday

(09.02.26) Med skringrende skarp gitarstøy, power akkorder, skrik og sår twang ga Asheville, North- Carolina- kvintetten Wednesday valuta for pengene til et forhåndsutsolgt Parkteatret i Oslo.


Jaguar 777 - variert ensformighet

(09.02.26) Noen skiver er mer vriene å anmelde enn andre, av forskjellige grunner. Debutskiva til Jaguar 777 havnet i den smått forunderlige og sære kategorien «musikk jeg ikke misliker, men jeg vet heller ikke om jeg egentlig liker den».