Stadig friskere rock fra Moss
Death By Unga Bunga holder stø kurs i retning eliten i norsk rock.
Kvintetten fra Moss har fire album og en EP på samvittigheten siden de debuterte for ni år siden. Temmelig produktive karer, må det være lov å si.
Strengt tatt har de ikke forandra seg mye, med unntak av at farfisa-orgelet er borte. Jevnt over framstår de likevel som hakket tyngre med åra. De er for tunge og rocka for pop-publikumet, og alt for mye pop for deler av tungrock-miljøet. Dermed appellerer de til et veldig stort publikum.
Death By Unga Bunga er et utprega melodisk orientert band. Stilmessig befinner de seg i dag hovedsakelig i kategorien powerpop, tidvis i retning powerpønk. Men de er alt for strukturerte til å kunne kalles pønk. Tostemte gitarsoli/riff og virkelig finstemt og flott koring hører hjemme i puddelrocken, ikke i pønken. De har også røtter i den rocka delen av 60-tallet – spesielt Kinks og The Who.
Albumet strutter av energi, uansett hvilken retning de tar låtene sine i - og refrengene spenner fra helt OK til gnistrende gode. Det blir festlig på lokalet når de en dag får lov å reise rundt med låter som «Live Until I Die», «Egocentric» og «My Buddy And Me». Den kuleste komposisjonen er døpt «Faster Than Light», en låt som inneholder akkordprogresjoner som bare sjelden er å høre hos denne typen band.
Imponerende gjennomført, kort og greit.
DEATH BY UNGA BUNGA
Heavy Male Insecurity
Jansen Records
Del på Facebook | Del på Bluesky