Foto: Jonas Bråthen
Foto: Jonas Bråthen

Norsk Bluesunion er 25 år – sånn cirka. Gratulerer!

Det skulle vært avholdt blues-konserter over det ganske land denne helga. Sånn ble det ikke. Men Blues-Norge kan likevel feire et slags jubileum.


Jeg leser på wikipedia at Norsk Bluesunion (NBU) ble oppretta 27. april 1997. Det er sikkert formelt korrekt. Men i blues er det lite som er formelt. I «Bluesasylet» på NRK er programleder Knut Reiersrud og blues-organiseringas ubestridte maestro, Eric Malling, litt uenig om når i 1993 at det hele ble sjøsatt.

Da synes det helt på sin plass at det er i 2020, 25 år etter 1995 (!), at Blues-Norge skulle feire sitt første kvartal.

Her i PULS velger vi å feire jubileet ved å vise til ett av de virkelig store blues-øyeblikkene: John Mayall & The Bluesbreakers:

Samtidig er det en glede å bringe videre innholdet i en samtale jeg hadde via internettet med Lars Håvard Haugen i går. (Hellbillies-gitaristen par exellence trenger neppe noen nærmere presentasjon). Han skriver til meg:

«Ingenting, jeg gjentar – ingenting, er så kult som å spille i band. Det kan du sitere meg på.»

Det gjør jeg nå, med den største glede. Jeg spiller sjøl i band – og ja, det er virkelig noe med å spille i band. Det gjelder nok i alle sjangre. Men det er noe spesielt med bluesmusikken. Den er komplett utenkelig uten dette grunnleggende fundamentet av samhold i bånn av alt som foregår. Blant musikerne, blant publikum, hos arrangørene.

Grattis til Blues-Norge!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.