Paul Weller: Wake Up The Nation

Det er lenge siden The Jam beit fra seg på de engelske hitlistene nå. Men den gamle mods-punkrockeren, som er Øya-aktuell, treffer fortsatt med noen lyskespark. Og redd for å eksperimentere er han ikke. Denne skiva er lyden av Weller i slag.


"The Modfather" (52) har fått med seg sin gamle kompis fra The Jam; Bruce Foxton på bass på 2 låter. Gitarist Kevin Shields (My Bloody Valentine) er også med på et par kutt. I alt 16 låter på 40 minutter. Mange korte altså. Og gode.

Det hele starter med rock'n'roll og "Moonshine". Skulle tro det er Jerry Lee Lewis som spilleslår piano her. Mer fengende rock, av den mer funky utgaven blir det i tittelkuttet. Her messer han ut mishagsytringer mot etter hans mening et ikke eksisterende demokrati, kjedelige politikere og face-book.

"No Tears To Cry" er en flott 60-talls inspirert soul-ballade. Nærmest pub-rock blir det i "Find The Torch, Burn The Plans". Refrenget har allsang faktor 10. På "Andromeda" får vi servert en fin ballade med psykedelisk snitt. Gitarist Steve Cradock gjør en dugelig jobb med sin 12-strenger. Bowie møter The Byrds på denne.

"Trees" er en musikk-montasje, oppdelt i 5 sekvenser på 4.19. Fra ballade til punk rock. Kreativt og flott. I "7&3 Is The Strikers Name" får vi eksperimentell rock. Kevin Shields' gitar dominerer ikke overraskende mye av lydbildet her. "Up The Dosage" er en frisk rocker.

Wake Up The Nation er en utfordrende og sterk plate, med forskjellige lydlandskaper. Bravo Paul! 14. august er han for første gang på plass i Norge, på Øya-festivalen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.