Cradle OF Filth: Godspeed On The Devils Thunder

Stemningsfullt og dystert.


Siden platedebuten i 1994 har den engelske ekstremmetall-gruppa Cradle Of Filth rukket å gi ut syv album. "Godspeed On The Devils Thunder" er den åttende i rekken, fortsatt under ledelse av vokalist Dani Filth som har vært med siden starten i 1992.

Godspeed On The Devils Thunder handler om livet og vandelen til den franske aristokraten Gilles de Rais som var en anerkjent samfunnsborger om dagen og satanisk seriemorder og seksualforbryter om nettene. Gilles de Rais ble henrettet i 1440 som følge av en dom hvor tiltalen lød på seksuell trakassering og mord på et hundretalls barn. Som bandet selv sier, et hardt slag under beltestedet på en mann som tidligere hadde vært ansett som en av europas rikeste og nært tilknyttet Jeanne D`Arc.

Albumet er med andre ord et konseptalbum som fanger stemningen og dysterheten meget godt etter min mening. Dette synes jeg også er en av Cradle Of Filth`s styrker på tidligere utgivelser. De er i stand til å skape en uhyre mystisk og destruktiv stemning som ikke minst underbygges av forskjellige nærmest katolske undertoner gjennom albumet. Blandingen av klassisk kristelig kor og tunge, gnistrende riff er meget gjennomført.

En ting jeg aldri helt har forstått med Cradle Of Filth er måten de trekker inn kvinnelig vokal på. I dette tilfellet, som bandet kaller det ” The pious voice of love”, skal dette etter min forståelse bidra til økt kontrastskildring i lydbildet. Jeg synes imidlertid at dette heller ødelegger uttrykket, og ettersom jeg heller ikke er spesielt begeistret for band som Nightwish har jeg vanskelig for å svelge dette.

Det siste avsnittet til side er utgivelsen svært god, og kan varmt anbefales til alle fans av ekstremmetall-sjangeren. Det skal også legges til at albumet er svært gjennomført med tanke på visuelt uttrykk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cradle of Filth: Intelligent ekstrem-metall

(23.03.25) «Existence Is Futile» (2021) syntes jeg var en bedre skive enn det Cradle har gitt oss de siste årene, så spenningen var stor da de slapp første singelen i høst. «Malignant Perfection» var et trivelig gjenhør med gothmetall-røttene til the engelske bandet. Dog gjør ikke ei bra låt ei god skive, så spenningen steg med neste singelutgivelse.


Sigur Rós og My Vitroil til Quart

(16.04.01) Stadig flere artister er klare for Quart'en i juli. Festivalledelsen med Toffen Gundersen i spissen, har brukt påska til å sikre seg blant annet islandske Sigur Rós og stoner-rockerne Queens Of The Stoneage.


Dyrebeskyttelsen klager over Quart

(29.03.00) Dyrebeskyttelsen i Norge klager Quart inn for veterinærmyndighetene på grunn av sceneshowet til en av årets artister: I showet til det britiske metal-bandet Cradle Of Filth inngår bruk av slager og edderkopper.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.