Cradle OF Filth: Godspeed On The Devils Thunder

Stemningsfullt og dystert.


Siden platedebuten i 1994 har den engelske ekstremmetall-gruppa Cradle Of Filth rukket å gi ut syv album. "Godspeed On The Devils Thunder" er den åttende i rekken, fortsatt under ledelse av vokalist Dani Filth som har vært med siden starten i 1992.

Godspeed On The Devils Thunder handler om livet og vandelen til den franske aristokraten Gilles de Rais som var en anerkjent samfunnsborger om dagen og satanisk seriemorder og seksualforbryter om nettene. Gilles de Rais ble henrettet i 1440 som følge av en dom hvor tiltalen lød på seksuell trakassering og mord på et hundretalls barn. Som bandet selv sier, et hardt slag under beltestedet på en mann som tidligere hadde vært ansett som en av europas rikeste og nært tilknyttet Jeanne D`Arc.

Albumet er med andre ord et konseptalbum som fanger stemningen og dysterheten meget godt etter min mening. Dette synes jeg også er en av Cradle Of Filth`s styrker på tidligere utgivelser. De er i stand til å skape en uhyre mystisk og destruktiv stemning som ikke minst underbygges av forskjellige nærmest katolske undertoner gjennom albumet. Blandingen av klassisk kristelig kor og tunge, gnistrende riff er meget gjennomført.

En ting jeg aldri helt har forstått med Cradle Of Filth er måten de trekker inn kvinnelig vokal på. I dette tilfellet, som bandet kaller det ” The pious voice of love”, skal dette etter min forståelse bidra til økt kontrastskildring i lydbildet. Jeg synes imidlertid at dette heller ødelegger uttrykket, og ettersom jeg heller ikke er spesielt begeistret for band som Nightwish har jeg vanskelig for å svelge dette.

Det siste avsnittet til side er utgivelsen svært god, og kan varmt anbefales til alle fans av ekstremmetall-sjangeren. Det skal også legges til at albumet er svært gjennomført med tanke på visuelt uttrykk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cradle of Filth: Intelligent ekstrem-metall

(23.03.25) «Existence Is Futile» (2021) syntes jeg var en bedre skive enn det Cradle har gitt oss de siste årene, så spenningen var stor da de slapp første singelen i høst. «Malignant Perfection» var et trivelig gjenhør med gothmetall-røttene til the engelske bandet. Dog gjør ikke ei bra låt ei god skive, så spenningen steg med neste singelutgivelse.


Sigur Rós og My Vitroil til Quart

(16.04.01) Stadig flere artister er klare for Quart'en i juli. Festivalledelsen med Toffen Gundersen i spissen, har brukt påska til å sikre seg blant annet islandske Sigur Rós og stoner-rockerne Queens Of The Stoneage.


Dyrebeskyttelsen klager over Quart

(29.03.00) Dyrebeskyttelsen i Norge klager Quart inn for veterinærmyndighetene på grunn av sceneshowet til en av årets artister: I showet til det britiske metal-bandet Cradle Of Filth inngår bruk av slager og edderkopper.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.