SAINT THOMAS: RIP (Foto: Kari Anne Bakken)

Saint Thomas er død

Thomas Hansen, bedre kjent under artistnavnet Saint Thomas, ble funnet død i sitt hjem i går kveld. Han ble 31 år gammel.

Av Espen R. Hovelsen // 11.09.07

Saint Thomas debuterte med albumet "Mysterious Ways" i 2000, og gjorde relativt stor suksess i årene som fulgte. De siste årene har vært vanskelige for artisten, som har slitt med psykiske plager og høyt alkoholforbruk. Han har i tillegg stått uten platekontrakt. Etter planen skulle han sluppet et egenfinansiert nytt album i løpet av høsten.

Med Thomas Hansens bortgang har musikk-Norge mistet nok en dyktig og særegen musiker.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Diverse Artister: St. Thomas

(20.10.08) Rett etter ettårsdagen for St.Thomas bortgang slipper plateselskapet Racing Junior en magisk minneboks inneholdende de største skattene artisten skapte i løpet av sitt knappe tiår i rampelyset. Den er rett og slett rørende fullkommen.

Saint Thomas rocka for de få

(22.09.05) (Kristiansand/PULS): Det var knapt 50 mennesker inne på Østsia onsdag kveld når Saint Thomas tok turen innom Kristiansand under sin norgesturnè. Synd, for trioen leverte en svært så respektabel forestilling.

Saint Thomas: Children Of The New Brigade

(25.08.05) På sitt femte album leverer Thomas Hansen for første gang en sangprestasjon som skal få ståkarakter i engelsk muntlig. Og ikke bare det; melodiene er tidvis av ganske solid kaliber.

Saint Thomas er her igjen

(22.08.05) I dag slipper Saint Thomas sin nye skive, Children Of The New Brigade. - Det er min hittil ærligste utgivelse, sier hovedpersonen selv.

Lunt og lugnt med St. Thomas

(06.02.04) (Oslo/PULS): Lite folk var det, men de som var der opplevde en lun kveld med en høyt profilert norsk soloartist; St. Thomas. Og jammen ble det ikke hyggelige overraskelser også.

St. Thomas på Rockefeller i kveld

(04.02.04) I kveld, onsdag, inntar Thomas Hansen aka St. Thomas Rockefeller med sin nyeste plate "Let's Grow Together" i bagasjen.

St. Thomas: Let´s Grow Together

(11.01.04) 10 måneder etter sin hittil største suksess, "Hey Harmony", tar St. Thomas et kraftig oppgjør med den grusomt slemme platebransjen. For sikkerhets skyld har platen undertittelen "The Comeback of St. Thomas". Jeg tviler på om det skaper i furore norsk platebransje, men låtteft, humor og underfundighet har St. Thomas mengder av.

St Thomas: Hey Harmony

(21.03.03) Det har formelig haglet lovord om dette tredjealbumet til Thomas Hansen aka St Thomas. Velfortjent? Nja, til tider kan "Hey Harmony" være grei skuring, men albumet er ikke bedre enn forrige forsøk "I`m Coming Home".

HGH: Seb's Hotel

(26.02.03) St. Thomas er utropt til landets ukronede skranglekonge, men han får god konkurranse av herrene Gebhardt og Hagfors. HGH er et sideprosjekt for dem begge, der de ellers har tilhold i henholdsvis Motorpsycho og Home Groan. Men først og fremst er HGH et overskuddsprosjekt. En drøy halvtime på Seb's Hotel frister så avgjort til re-booking.

St. Thomas: A Long Long Time EP

(04.02.03) Thomas Hansen skrangler videre, etter hvert i kjent og meget kjær stil. Tittelkuttet er virkelig ei perle; superkommers - men likevel så langt unna "listepop" som det er mulig å komme. Det høres ut som de sitter ved kjøkkenbordet og koser seg. Kanskje var det sånn denne innspillinga foregikk?

St. Thomas til sjenerende leven

(31.08.01) (Oslo/PULS): St.Thomas så ut til å ha publikum i sin hule hånd; So What! var utsolgt, og det virka som de fleste frammøtte hadde kommet for å oppleve en musikalsk hyrdestund med Thomas Hansen & hans Magic Band. Men hva skjer? Mer enn halvparten av de frammøtte gir fullstendig faen i musikken på scenen, og finner det mer interessant å prate høylydt med naboen og drikke mengder med øl, mens tjue prosent fortvila prøver gi St.Thomas en sjanse til å overbevise.

St.Thomas: I`m Coming Home

(22.08.01) Så var det duket for oppfølgeren til en av fjorårets beste norske skiver. St Thomas følger opp Mysterious Walks med et album spekket av gode og vindskeive låter, og linken til tidlig Neil Young må atter en gang dras fram, uten at behøver være noe negativt. I`m Coming Home er nemlig en skive du blir forelska i etter èn gjennomhøring, og som uten tvil må være med i kåringa av årets norske album når den tid kommer.

St Thomas: The Cornerman EP

(06.06.01) St Thomas - aka Thomas Hansen - har hatt betydlig mer suksess etter at han forlot Emily Lang. En rekke spillejobber på kontinentet og de bristiske øyer har medført tildels særdeles gode kritikker i tillegg til ytterligere konserter utover sommer'n. Med sin Neil Young-aktige aksent og behagelige leirbålsfeel viser han her noe grunnen til suksessen: Melodiøse viser til enkle rytmer.

Norsk musikk for eksport!

(03.05.01) Tallet på norske artister som får realisert utfartstrangen sin er stadig økende. Endel er av disse artistene er støtta av Kulturdepartementet gjennom Norsk Kulturråds TTF-ordninger. Den statlige sponsinga ser altså ut til å kunne bære frukter. PULS har sett nærmere på de drøyt 20 artistene som fikk støtte ved årsskiftet. I tillegg har vi kartlagt minst like mange som reiser ut helt på egen hånd.

St. Thomas til Roskilde

(05.04.01) Som den sjette norske artist er St. Thomas bekrefta booka inn på årets Roskilde-festival. Aldri har Norge vært så godt representert på Dyrskueplassen, og dette kan bare forstås som en ytterligere annerkjennelse av norsk rocks kvalitetsheving de siste åra.

St. Thomas: Mysterious Walks

(11.10.00) Etter en rekke gode konserter har det knyttet seg en viss forventning til Thomas Hansens debutskive. Det er godt å se at han innfrir. Den 12 spor lange skiva lander et sted midt mellom Beck og Neil Young.

Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.

Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.

Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.

Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.