CC Cowboys: Evig Liv

Hvor mange ganger i løpet av en snau time er det mulig å si "kjære"? Se, det kan bare Magnus Grønneberg svare på. Mens han grubler, kan han hvile seg tilbake med et bredt smil - i visshet om at han har kommet opp med sitt aller beste album noen gang.


CC Cowboys har tidvis solgt like mye skiver som DumDum Boys og DeLillos, men har likevel havna litt i skyggen. Det er det ikke lenger noen grunn til.

Ved siden av DumDum, har Agne Sæther, Magnus Grønneberg, Per Vestaby og Jørn Christensen utvikla seg til det beste, klassiske norske rockebandet. Kanskje ikke merkelig, erfaringa tatt i betraktning - halvparten av dette bandet har hatt hånda på rattet i norsk rock siden det seine 70-tall.

Ikke så mystisk heller, at de på sitt tyngste låter som bandet til Ulf Lundell; Jørn Christensen har jo faktisk erfaring også derfra. Men der ligger altså lista for tida; helt i toppen av nordisk rock.

Albumet er spekka med låter som bare må være reine killere i live-utgave, selv om de vel ikke kan påregne å ha Steven Wickham (Waterboys) i lagoppstillinga bestandig. Men jeg skal si han gjør jobben sin i "Spillemann"!

De har vært fra hverandre i mange år, og delvis er besetninga endra - og vi snakker altså om fire herrer som aldersmessig må sies å være godt voksne. Med "Evig Liv" bør de også ha skaffa seg evig i liv i den norske rockhistoria.

- Du er helt OK, og jeg er helt OK, synger Grønneberg. Plata hans er ikke bare helt OK. Den er helt suveren.


Del på Facebook | Del på Bluesky

CC Cowboys – et slags perpetuum mobile

(16.02.26) Er CC Cowboys stadig et relevant band? Ja – Magnus Grønneberg & Co har en bemerkelsesverdig stayerevne.


CC Cowboys - det perfekte sommerlåt-bandet!

(27.06.22) Jeg husker godt da CC Cowboys først produserte den ene landeplagen etter den andre. De var nesten irriterende i sin enkelhet, og man hørte dem absolutt overalt. Vi snakker selvfølgelig fjern historie. NRK hadde to radiokanaler, MTV var faktisk en musikkanal og vi var overlykkelige over å kunne ta opp bra sanger på «Ti i skuddet», og om vi var riktig heldige greide vi å unngå stemmen til Vidar Lønn-Arnesen.


Lykken er CC Cowboys og JS Bach!

(03.06.21) Hvis dette ikke blir sommerens store hit i alt fra P1 til Radio Norge og P4 skal jeg spise alt jeg kommer over av stekte pannebånd!


CC Cowboys: 40 Beste

(04.01.12) En omfattende samling av 38 låter av CC Cowboys og to låter fra Magnus Grønneberg soloalbum. En sikker vinner i julestria.


Eldrehjemmet Johnny Johnny

(11.09.09) (Ås/Østlandets Blad): Det er 20 år siden "Blodsbrødre", men veteranene i CC Cowboys klarer fremdeles å snu et studentersamfunn helt på hodet.


CC Cowboys: Morgen & Kveld

(30.03.09) CC Cowboys er Magnus Grønneberg, og Magnus Grønneberg er CC Cowboys. Men mannen er blitt godt voksen, uten at den nye platen er gubberock av den grunn.


CC Cowboys – På Svalbard Uten Strøm

(21.02.08) Karriereomfattande, akustisk, best of frå gamle heltar.


CC Cowboys på en god dag

(31.10.03) (Oslo/PULS): Rock Bottom var stedet, og CC Cowboys spilte sin mest intime Oslo-konsert på årevis. Det ble en historietime i norsk rock fra første stund, fra "På En God Dag" til "Harry".


CC Cowboys: Lyst

(24.09.03) 2003 tegner til å bli det store comeback-året her til lands. Dum Dum Boys, Stavangerensemblet, ja til og med The Monroes truer med å komme tilbake. På plate er det hittil bare CC Cowboys som tør å prøve seg. Med stort hell.


CC Cowboys: På En God Dag (singel)

(07.08.03) Magnus Grønneberg & hans CC Cowboys rir igjen. Første smakebit fra det nært forestående albumet er ute i disse dager, men "På En God Dag" blir ikke riktig den store teaseren.


CC Cowboys gjenoppstår

(27.02.03) Magnus Grønneberg er lei av solo-tilværelsen, og samler CC Cowboys påny. Men bare trommis Agne Sæther er igjen av originalbesetninga, melder NRK P1s Musikknytt. Inn i CC Cowboys: Per Vestaby og Jørn Christensen.


Magnus Grønneberg: Wildenvey

(28.09.01) Vakkert, på sitt vis også stilriktig - men dessverre ganske så kjedelig. Musikken til Herman Wildenveys dikt står for det meste bom stille.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.