NYNDK: NYNDK

Bak det noe kryptiske bandnavnet NYNDK skjuler byen New York og landene Norge og Danmark seg. Lederne for denne sekstetten har alle base i The Big Apple, men kommer opprinnelig fra Danmark og Norge - noen av dem i alle fall. I disse dager turnerer de i sine "gamle" hjemland og ut i fra det vi blir servert her, har publikum på begge sider av Kattegat veldig mye å glede seg til.


Tenor- og sopransaksofonisten Ole Mathisen, opprinnelig fra Sandefjord, men med flere tiår bak seg over there, den danske pianisten Søren Møller og den amerikanske trombonisten Chris Washburne, står bak denne uhyre hardtswingende sekstetten. Med røtter og impulser fra begge sider av Atlanterhavet har dette blitt det beste fra to verdener.

Bandet har eksistert siden 2003 - CD-en er også spilt inn da, men har så absolutt tidløshetens preg over seg - og de har greid å inkorporere den europeiske estetikken med det amerikanske trøkket.

Musikken, som er en blanding av originalstoff fra alle lederne og standardlåter som Duke Ellington og Irving Mills' "Azure" og "Everything Happens To Me", føyer seg elegant inn i en stort-småbandtradisjon som Art Blakey & The Jazz Messengers la mye av grunnlaget for. Her er det fiffige arrangement som viser hvilket heftig ensemble som er samla her, samtidig som det solistiske også har høy standard. Det er slikt det blir god jazzmusikk av.

Med seg i bandet har de broder Per Mathisen på bass - en tredje bror, gitaristen Hans Mathisen, stakk avgårde med Spellemannprisen i år - trommeslageren Tony Moreno og trompeteren Ray Vega.

Her er det heftige opptempo-låter og ettertenksomme ballader i skjønn forening. Det swinger og groover hele tida og, sjøl om vi har hørt litt fra Ole Mathisen med ujevne mellomrom, så er dette foreløpig det beste eksemplet på hvilken meget dyktig saksofonist han er.

De som har anledning bør så avgjort sjekke ut NYNDK når de når gjør et sjeldent strandhugg på denne sida av fjorden. Hvis anledninga ikke skulle by seg, er denne CD-en en veldig god - og varig - erstatning.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.


Den som er lei Laibach, er lei livet

(13.10.26) Musick live skuffer absolutt ikke. Den blir storslagen i sin minimalistiske maksimalitet. Vi fikk tilstrekkelig med dystert, tungt, apokalyptisk, samfunnskritisk budskap denne kvelden.