Sergeant Petter: Monkey Tonk Matters
Sersjanten fra Bergen glimter virkelig til innimellom, men som et helhetlig produkt blir "Monkey Tonk Matters" ikke noe annet enn et helt greit album - og det er skuffende forventningene tatt i betraktning.
Med 2003-utgivelsen "It`s A Record" skaffet Sgt Petter alias Petter Folkedahl seg en god del oppmerksomhet og høstet gode anmeldelser. Mye skryt har han også mottatt hittil for sitt andre album, men vi kaster oss ikke rett på hylekoret her i PULS. Greit nok, dette er tidvis fantastisk bra, men med på kjøpet får du også en god del låter som absolutt burde vært forkastet under låtskrivingsprosessen, og som ødelegger ihvertfall undertegnedes helhetsinntrykk av skiva.
Åpningslåta for eksempel, er rett og slett ufattelig kjip. "Dear Robin", "Hong Kong Song" og "That Child" er også direkte dårlige låter som er milevis unna å fenge.
Når det er sagt; det er ekstremt deilig å høre på den perfekte poplåta "The Longest Hour", stemningsfulle "Spooky Spook" (fra ep`en "Let`s Go Wrestling") og gladcountry-duetten "Way To Go". Et himmelsk trekløver som løfter skiva opp av gjørma.
Ved siden av disse inneholder albumet noen gode øyeblikk, for eksempel "Honkey Tonk Rose" og "Light In October" - og et par brukbare forsøk i "There`s A Moon Outside" og "Corner Of An Eye".
Sjanten har laget nok et album som på sitt beste er ordentlig bra, men totalt sett er ikke dette så godt som man hadde håpet på forhånd.
PS! Konsert på Garage i Oslo i kveld (onsdag 16. februar)!
Del på Facebook | Del på Bluesky