Margaret Berger: Chameleon
Idolfinalen 14. mai 2004: Margaret Berger går i duell med Kjartan Salvesen og synger refrenget på Standing Tall foran et tettpakket Oslo Spektrum, smilende og ekstatisk, nesten en halvtone under pitch. Hundretusener av ørepar gremmer seg grønne og grå over det ganske land, og flirer av den stakkars ungpiken. Et halvt år senere stiller hun oppsminket og med nakne skuldre, for å promotere plata Chameleon og musikkvideoen Lifetime Guarantee: - Låta er en protest mot det harde sexpresset og kroppsidealet i kulturen vi lever i, forteller hun smilende naivt.
Med et slikt utgangspunkt er det vanskelig å ta Margaret Berger seriøst, og bedømme henne på linje med andre pop- og Idolartister. Livet er litt for kort til å skulle bruke tid på folk som leker butikk, tenker jeg. Eller tenkte jeg.
For etter å ha hørt Chameleon, har Margaret Berger klart å overbevise meg om at popstjerneprosjektet hennes kanskje ikke er så håpløst likevel vel og merke under forutsetning at hun får intens medietrening og en autotuner, som hun kan ha med seg overalt hun ferdes.
I norsk Idol-målestokk er Chameleon nemlig en oppsiktsvekkende, forseggjort affære. Først og fremst produksjonsmessig; Briskeby-produsent Espen Holm og Locomotives-vokalist Hans Jørgen Støp har gjort en kjempejobb ved å drepe Alanis-kopisten Berger, og gitt henne nytt liv i en steril og popcool elektro-atmosfære.
Dessverre sliter Berger tidvis med å kle denne nye rollen, og fremstår flere ganger som en bremsekloss for potensialet som ligger i plata. Litt fordi stemmen hennes fortsatt er uferdig, men mest fordi hun nettopp har funnet ut av, eller blitt prakket på, sitt musikalske jeg og dermed virker usikker..
Låtmessig er plata imidlertid upåklagelig. Og hele åtte av ti spor bærer Margaret Bergers signatur! Riktignok med blant andre Støp og Holm på laget, så for alt vi veit kan Berger ha skrevet minimalt.
Men tenåringsjenta Berger har uansett grunn til å være stolt over å ha vært med å lage de New Order-sterke Chameleon og Still, danseappellen Simple Minds (her synger Berger også fantastisk!), og Cardigans-aktige Both Sides.
Disse fire låtene er soleklart i eliteklassen av norsk popmusikk, og fortjener å bli hørt av mange mennesker. (Kanskje uten navnet hennes på?! musikksnobbene og Idol-skeptikerne hadde gått fem på!!)
En god plate, til tross: Skal Berger i det hele tatt håpe på et langvarig artistliv, må apparatet rundt henne rydde opp i mediestrategien, hun må lære seg å synge rent på direkten, og ellers bli mer sikker på hvem hun er som artist, før hun forkynner seg selv til folket.
Del på Facebook | Del på Bluesky