Hilde Hefte: Hildes BossaHefte
I 1999 kom Hilde Hefte inn i norsk jazzliv som en usedvanlig sval og forførende sørlandsbris med sin debut-CD "'Round Chet's Midnight" - en hyllest til trompet- og vokallyrikeren Chet Baker. For to år siden kom oppfølgeren og bekreftelsen på at Hefte var mye mer enn en forbigående bris. "Playsong - The Music Of Bill Evans" fortalte mye om spennet til den musikalske overraskelsen fra Kristiansand. Med "Hildes BossaHefte" får vi nok en utgave av Hilde Hefte - og nok en hyggelig overraskelse.
Av en eller flere uforklarige årsaker har Hilde Hefte greid å unngå jazzfolkets oppmerksomhet fram til 1999 - i alle fall utenom en særdeles engere krets. Med det vi vet nå om både talent og originalitet så var det sjølsagt både synd og skam, men i løpet av de seineste åra har heldigvis Hefte tatt igjen mye av det tapte. Sjelden har vel betegnelsen skynde seg langsomt passa bedre på en norsk jazzmusikant enn Hilde Hefte.
Var de hyggelige overraskelsene store med Chet Baker- og Bill Evans-hyllestene, så blir de ikke noe mindre denne gangen. For tredje gang tar Hefte nok en spennende venstresving og dukker opp på et musikalsk sted som høyst sannsynlig kommer som en overraskelse på de aller fleste. Hefte har kasta nettet mot Brasil og toneskatten som Antonio Carlos Jobim & Co skapte på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet: Bossa Nova.
Her hjemme har Tom Lund med sine forskjellige konstellasjoner som Trio De Janeiro og Desafinado hatt mer eller mindre "enerett" på dette uttrykket i et par tiår. Jeg er sikker på at den blide Lund er den første til å smile bredt over å få så godt selskap som Hilde Hefte og hennes venner nå har gitt han.
Det er neppe noen nødvendighet, men garantert en stor fordel at Hefte kommer fra Sørlandet og snakker/synger på dialekta si når denne "bløde" musikken skal tolkes. En av de aller største overraskelsene er nemlig at Hefte stort sett synger på norsk: Hun har sjøl oversatt eller gjendikta de originale tekstene og tro det eller ei så klinger dette helt korrekt på sørlandsk! De som har tilbragt tid på den bløde kyststribe om sommeren vet at noe nærmere Brasil og varme strender kommer vi ikke her til lands og du verden som Hefte og vennene hennes greier å "oversette" dette til musikk.
Med seg til å dandere retter som "Jeg Danser Samba", "Once I Loved" og "Nok Tristesse" - jeg tipper flere skjønner hvilke låter som er utgangspunktet - har Hefte et kremlag med Bjørn Alterhaug på bass, Finn Hauge på munnspill, Egil Kapstad på akustisk og elektrisk piano, Halvard Kausland på gitar og Eyvind Olsen på trommer - herrer som har gjort det meste innenfor en rekke moderne uttrykk og som kan bossanova også.
Hilde Hefte har markert seg kraftig som en høyst personlig vokalist gjennom de to første CD-møtene og ymse livemøter. Med denne norske bossanova-vrien viser hun fram nok ei ny side av seg sjøl og at Hilde Hefte nå har gitt bossanova på norsk et ansikt, er absolutt ingen overdrivelse.
Del på Facebook | Del på Bluesky