Zwan: Mary Star Of The Sea

Vi hadde heldigvis ikke hørt det siste fra Billy Corgan. Selv om Smashing Pumpkins' siste leveår ble som en skygge av sin fortid, er Zwan et velkomment "superband" med mange kjente folk. Og et strålende album har det blitt også.


Fra Pumpkins har Corgan tatt med den beste instrumentalisten, nemlig trommeslageren Jimmy Chamberlain. Når vi også får A Perfect Circle-mannen Paz Lenchantin på bass, Matt Sweeney fra blant annet Skunk og Tortoises David Pajo på gitarer snakker vi en supergruppe.

Nå i etterpåklokskapens tegn kan vi kanskje si at et annet band med kjente folk, Audioslave, ikke helt har lykkes på låtskriverfronten. Zwan klarer heldigvis det også. Det er lenge siden vi har hørt Billy Corgan skrive like fengende rockelåter som "Lyric", "Settle Down" og kanskje den beste av dem alle - "Honestly".

Smashing Pumpkins' siste utgivelse ble det stikk motsatte, og Machina: The Machines Of God ble en fryktelig tung affære. Soundmessig høres Zwan ut som Pumpkins sånn cirka midt i mellom Gish og Siamese Dream bare med litt mere budsjett på produksjonen, som Corgan har stått for selv sammen med Bjorn Thorsrud.

Zwan høres litt overraskende ut som en enhet, som et band. Det er ikke som andre supergrupper som er mer opptatt av å markedsføre seg selv. For sikkerhets skyld stiller også Billy Corgan opp med aliaset Billy Burke for å kanskje dempe litt av fokuset - men det tror jeg egentlig ikke han har klart, det er iallefall ikke vanskelig å kjenne igjen stemmeprakten på denne mannen.

Zwan har nok noen år og gi oss fremover de også, og denne låtmessige oppreisningen igjen fra Billy Corgan viser at mannen har mye inne ennå. Klarer han å holde på besetningen også, så bør dette holde lenge. Definitivt noe for Quart-festivalen også forøvrig.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.