Coldplay: A Rush Of Blood To The Head
Men skulle ikke de egentlig gi seg...? Var det ikke sånn at Chris Martin & Co var nervøse for å gå i studio - i frykt for at de aldri mer ville finne magien fra "Parachutes"? Heldigvis ble det ikke sånn, og jeg lover deg: "A Rush Of Blood To The Head" inneholder Coldplay-magi så det holder. (Men du må vente helt til 26. august - ha!)
Med et knippe finfine EP'er, det fantastiske debut-albumet "Parachutes" og singel-dragere som "Yellow" og "Trouble" på samvittigheten, er det forresten ikke så rart at tanken på å gi seg streifa de fantastiske fire.
Et band forsøker selvfølgelig bestandig å gjøre det bedre enn sist gang - og hvordan topper man de utrolige åra Coldplay gjennomgikk mens menneskeheten begynte å venne seg til å leve i det 21. århundre?
Man gjør det f.eks. ved å lage "A Rush Of Blood To The Head".
De har lært en hel del siden sist, ikke minst ved å reise. Mye. Både på jobb og som turister. Chris Martin har bl.a. besøkt Haiti og Den Dominikanske Republikk, for å sette seg enda bedre inn i saken han brenner for: Rettferdig verdenshandel. Han begriper ikke hvorfor store deler av jordas aller fattigste skal være evig fordømt som følge av prisfastsettelsen på ris og kaffe. Ikke han heller.
Men han lager ikke sanger om Fair Trade. Jenter er et mer egna tema for popsanger - og det kan han! De var forresten ferdig med albumet allerede i oktober 2001. Men så var det noe som ikke stemte.
De fant ikke helt ut av det, ikke før de dro til det lille studioet der de gjorde ferdig mesteparten av "Parachutes". Seks mann; bandet pluss Ken Nelson og Mark Phytian - de samme gutta som styrte produksjon og teknikk også for to år siden. To-tre uker brukte de, så var alt i boks.
Vi andre får nok aldri høre hva som var "feil" i første-utgaven. Kanskje var det for akustisk, kanskje var det for bråkete, kanskje... Vi får bare glede oss over at Coldplay igjen fant den mixen vi har lært å elske dem for.
Har de kommet opp med "Parachutes II"? Ja, det kan man godt si. Låtskrivinga er lik, soundet er likt. Kanskje er "A Rush Of Blood To The Head" en smule mer opptempo. Litt mer rocka? Njaaa... jeg veit egentlig ikke. Jeg veit bare at du blir fullstendig hekta på det. Plutslelig kan du oppdage at Coldplay liksom har blitt en vane, akkurat som å spise mandariner til jul. Før du veit ordet av det, har du svelga unna en ti-tolv stykker.
Noen innvender at - Coldplay; ja men de er da så sørgerlig lett tilgjengelige... Som om det er no' feil! Coldplay er klassisk pop, på samme måten som Pink Floyd og Tre Små Kinesere er det. Bare vent til du får høre "Warning Sign", så skjønner du hva jeg mener.
De avslutter med en sang de har kalt "Amsterdam" - og du skulle nesten tro de hadde hørt Midnight Choirs "Amsterdam Stranded"...
Har du vært ordendtlig snill gutt eller pike i løpet av sommerferien? Sånn at du kunne ha fortjent en livgivende start på studieåret? Da bevilger du deg sjøl fri mandag 26. august, stikker i platebutikken, for deretter å avlegge en visitt i den typen butikk(er) du måtte foretrekke til slike anledninger - og setter deg ned i fred og ro med ditt stereoanlegg.
Du kommer ikke til å savne noen verdens ting.
Del på Facebook | Del på Bluesky