Puls - Coldplay forever!

(Kristiansand/PULS): Kjære venner, her kommer alvorlig mente meldinger. Coldplay er det første bandet jeg har hørt på denne sida av U2 (jeg har enda til gode å se Travis live) som kan bli like store som U2. Konserten de gjennomførte på Idrettsplassen på Odderøya var en rå maktdemonstrasjon i øvelsen "hvordan få publikum til å elske deg, gjennom utelukkende å gjøre det du sjøl vil." Fantastisk. Ord blir fattige.

Chris Martin viser seg som en ytterst sjarmerende og utadvendt scenepersonlighet. Mye er gjort, når du kommer fra Storbritannia, og åpner slik:

- Hey, I love you, vakre norske folk!

De åpner med "Shiver", og Martin synger falsett som ingen før ham har sunget falsett Lars Lillo-Stenberg inkludert.

Coldplay spiller en type evigvarende pop/rock; hvilken magi som ligger i to gitarer, bass og trommer! Og kraften blir ikke mindre av at den ene gitaren som regel er akustisk.

Man må, nettopp, til The Edge for å finne gitarer som bare klinger og klinger og klinger... på samme måte som de gitarene Jon Buckland og Chris Martin tryller fram.

Pop-musikkens verden er et mysterium: Tenk at det ikke er mer enn tre år siden denne gjengen, som møtte hverandre i studiedagene, ga ut to EP´er "The Safety EP" og "Brothers And Sisters EP" som ble pressa i usle 500 ex. hver!

Martin trekker fram et manus, og leser:

- Takk for at dere kom!

Det er klart for "Don´t Panic", og så "Beautiful World". Chris Martin drar fram munnspillet, og stemninga er elektrisk, her ute i det fri.

Det er helt utrolig hvordan Coldplay makter å trollbinde et stadion-type publikum, i strålende solskinn med i utgangspunktet så stillferdig og ettertenksom musikk.

Legg forresten merke til trickset med munnspillet; Alanis Morissette gjorde det samme. Instrumentet ser definitivt ut til å overleve, som stemningsskaper, for generasjoner i etterkant av Mick Jagger og Bob Dylan.

"Spies" følger, og dommeren har for lengst blåst for hjemmesier på bortebane. Chris Martin hopper rundt, i pur glede, i et par Adidas fotballstøvler som forteller alt om opphavet på den spillgærne fotballøya.

Han introduserer:

- This is called "Bohemian Rhapsody"!

Og ja, den kan komme til å bli like klassisk som Queen-hit´en: "Trouble". Hvem er det som ikke kan disse linjene nå?

I never meant to cause you trouble
I never meant to do you wrong

COLDPLAY: De neste U2! ( )

Chris Martin sitter nå selvfølgelig bak pianoet.

- Vi høre dere like denne sangen!, mener Martin og, såvidt jeg husker, er det "We Never Change" han serverer.

Han unnskylder seg for å "måtte spille" et par-tre nye låter "fordi vi har jo faktisk bare én LP ute". Det gjør ingenting for oss der ute, minst 8000 i tallet. Låtene er fine som bare det, og snart får vi "Yellow".

- Takk, vakre piker thanx for having us!

Vi sender de mest inderlig mente takksigelser i retur. Takk, Coldplay! For den klart mest oppløftende konserten så langt under årets festival!

Arild Rønsen

Siste saker

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret

The Great Big Taters: Setback Catalyst (EP)

RIVAL SONS - PRESSURE AND TIME