Khold: Masterpiss Of Pain

Khold er et splitter nytt svartmetallband fra Oslo. Debutskiva deres ligger i hyllene fra og med 23. april.


Stilen deres ligner ikke spesielt mye på det en hører av svartmetall i disse dager, det kan derimot minne om gammel Darkthrone og Incarnator.

Låtene er tunge og seige, og de blir drevet fremover av nedstemte gitarer med masse skitten vreng og av en dyp, buldrende bass, dette er de mest karakteristiske trekkene i Kholds musikalske uttrykk.

Riffene er mørke, tunge, onde, drivende og disharmoniske og de finner sin plass fint i et skittent, men fyldig lydbilde. Låtmaterialet er stort sett bra, sett bort fra et par spor som bare gjentar seg selv og som er lite givende.

Ja, den har noen mangler, men dette er alt i alt en finfin debutpate fra Khold, som vi ser fram til å høre mer fra.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Khold: Krek

(12.11.05) Khold er tilbake, og i tradisjon tro følger de sin gode gamle oppskrift. Det handler med andre ord om seig black metal. De norske tekstene, som er et annet av Kholds varemerker, er selvfølgelig på plass her også.


Turbo-hyllest: Hvem er kveldens megaoverraskelse?

(15.06.01) I kveld er det klart for slippfest for hyllestskiva til Turboneger - Alpha Motherfuckers - på John Dee i hovedstaden. På plakaten er de kristne Iggy-rockerne Silver satt opp mot satanistene Khold, i tillegg til Piledriver, Team Spirit og Russian Poker. Men hvem skuler seg bak den bebudete megaoverraskelsen?


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.