Khold: Krek

Khold er tilbake, og i tradisjon tro følger de sin gode gamle oppskrift. Det handler med andre ord om seig black metal. De norske tekstene, som er et annet av Kholds varemerker, er selvfølgelig på plass her også.


Debuten "Masterpiss Of Pain" var svært fengende. Riffene satt så det sang i ryggraden, og selv om Khold på ingen måte fant opp kruttet, gikk deres groovy form for black metal rett hjem hos meg. I mellomtiden har bandet sluppet to fullengdere "Phantom" og "Mørke Gravers Kammer"), så "Krek" er altså gjengens fjerde album.

Lydbildet fremstår på flere måter som skarpere siden sist, uten at dette har gått utover den tunge bassen som ligger i bunnen. Utenom dette er Khold lett gjenkjennelige, og vokalist/gitarist Gard pryder fremdeles coveret, nøyaktig slik han har gjort på de øvrige utgivelsene.

"Blod Og Blek", som man også har fabrikkert musikkvideo til, er et av skivas største høydepunkter. En umiddelbart fengende låt som knuger seg lenge til hjernebarken. Andre favoritter er den suggerende "Grepet Om Kniven" samt "Varde" hvor Gard overrasker med å skrike etter Kari Bremnes(!).

Til tross for at flere av låtene utmerker seg positivt, er albumet til tider vanvittig repeterende, og jeg må innrømme at det enkelte ganger er direkte kjedelig å høre på. Selv om bandet har valgt å benytte seg av noen nye grep, er "Krek" langt ifra en spennende skive.

Har du vært borti Khold tidligere vet du hva du får, og ønsker du mer av det du har hørt, kommer du neppe til å bli direkte skuffet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Turbo-hyllest: Hvem er kveldens megaoverraskelse?

(15.06.01) I kveld er det klart for slippfest for hyllestskiva til Turboneger - Alpha Motherfuckers - på John Dee i hovedstaden. På plakaten er de kristne Iggy-rockerne Silver satt opp mot satanistene Khold, i tillegg til Piledriver, Team Spirit og Russian Poker. Men hvem skuler seg bak den bebudete megaoverraskelsen?


Khold: Masterpiss Of Pain

(26.04.01) Khold er et splitter nytt svartmetallband fra Oslo. Debutskiva deres ligger i hyllene fra og med 23. april.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.