Tom Waits: Mule Variations
Strengt tatt spiller han blues hele tida, men det er ikke akkurat tradisjonelt. Tom Waits er klodens mest moderne bluesmusiker, og ikke undervurdér ham som produsent: Dreiv ikke han med slike ting lenge før Daniel Lanois...?
Som vanlig foregår det meste på the lowside of the road. Ingen skal beskylde Tom Waits for å ha et sjenerende positivt syn på livets viderverdigheter. Han synger forresten med en diksjon som gjør at sågodt som ingen nordmann vil være i stand til å forstå ham sånn uten videre, i hvert fall ikke når det går relativt (aldri veldig) fort avsted. Men heldigvis er tekstene trykt på coveret.
Tenk deg det mest saktegående, skrangleete orkester du har hørt, med en morrarusten sanger og denne typen suveren lyrikk:
Police at the station
and they dont look friendly...
Blind or crippled
Sharp or dull
Im reading the Bible
by a 40 watt bulb
What price freedom
Dirt is my rug
Well I sleep like a baby
with the snakes and the bugs
Han har med seg prominente gjester som Charlie Musselwhite (munnspill), Marc Ribot (gitar) og Les Claypool (bass), men det spørs om ikke forskjellige perkusjonister faktisk har mest å si for lydbildet. Ingenting på denne plata er konvensjonelt utført, men perkusjons- og trommespillet er muligens det som ligger lengst ute. Her ere ikke mye fire flate!
Men altså likevel; blues.
Han inkluderer noen fantastiske ballader, en type låter han er fullstendig aleine om å komme opp med. Kanskje lærte han ganske så mye, den gangen han gjorde sin udødelige versjon av Somewhere? Pumpeorgelet er selvfølgelig på plass.
Men altså likevel; blues.
Mule Variations er et dokument fra det herrens år nittenhundreognittini som du bare må få med deg. Jeg hadde nær sagt; om du liker blues eller ei.
Del på Facebook | Del på Bluesky