Gebhardt: Gebhardt Plays With Himself

Gebhardt fra Motorpsycho er ikke den som holder seg til den smale sti - sånt rent musikalsk, i hvert fall. På sitt første soloalbum har han dratt med seg banjo, ukulele, foodprocessor (og annet kjøkkenutstyr), analoge synther, gamle TV'er, klokkespill, leker og sampler i studio. "Gebhardt Plays With Himself" viser hva som skjer når denne mannen slår seg løs på lekeloftet sitt.


Motorpsycho er uten tvil et av Norges mest spennende band. Et av deres mange varemerker er å gi ut EP'er, singler og minialbum som står fjellstøtt på egne ben, og som ikke bare er fylt opp av en "hit" og utallige remixer av den.

Slik gir de plass til låter som aldri ville fått rom i det vanlige albumformatet. Det kan være humørfylt funk som på "The Other Fool EP", Deathprods sære lydforskning eller Gebhardts banjolek.

I likhet med Deathprod er nå Gebhardt kommet ut med et produkt under eget navn. Og hadde du sansen for banjomannens bidrag på for eksempel Manomower EP'en; "A Saw Sage Full of Secretetion" eller merksnodige "Of Beacon & Beams" fra Nerve Tatoo-EP'en kan du like så godt gå til anskaffelse av denne plata først som sist. Her får du mer av Gebhardts finurlige krumspring.

Albumet er spilt inn i ledige stunder i Motorpsychos turnébuss og ellers når det har vært tid. Og at Gebhardt har hatt det morsomt underveis er det ingen tvil om. Som tittelen viser: Her får vi høre en musiker som virkelig leker og koser seg under plateinnspillingen.

Denne leken har resultert i musikk som spenner fra det friskt barnslige, for ikke å si naive, til det "voksent" stemningsfulle. På denne plata serverer Gebhardt blant annet rikelig med skrudde tegneseriesnutter og BarneTV-lydsnurrerier.

I "Et.no" tar han oss med på en reise inn i den klassiske tegnefilmen "Ali Baba Og De Førti Røverne", med Romlingane høylytt romsterende i bakgrunnen. På platas eneste spor med vokal, "Getting Old", er lydbildet derimot endret til vakker melodiøs tristesse.

I "Minor Tune" er en lavmælt banjo pakket langt bak i lydbildet. Hvis du har sett "Deliverance" - en skrekk/roadmovie fra søttitallet - sitter nok bildene løst i hjernebarken nå. I en av denne filmens scener sitter en gutt uten - for å si det sånn - alt for mange greiner på slektstreet sitt, alene langt inne i skogen og spiller banjo.

"Tech.no" går Gebhardt berserk på lekeloftet sitt. I motsetning til Bogus Blimp, som benytter seg av samme samplings-/skrekk-koloritt på albumet "Chords.Wires", klarer han å skape virkningsfulle freakshow-stemninger og lydkollager milevis fra det selvhøytidelige og pretensiøse.

Det at Motorpsycho gir seg selv så frie tøyler at bandmedlemmene til stadighet kan involvere seg i mer eller mindre seriøse sideprosjekter ser ut til å bære frukter. Ikke bare resulterer dette i mer spennende singler og EP'er, men etter hvert har det dukket opp mange spennende utgivelser fra gutta i Motorpsycho-stallen. Overskuddsfenomen som The International Tussler Society, tidligere nevnte Deathprod og Gebhardt himself er alle gode eksempler på det.

Gebhardt Plays With Himself er blitt en spennende og morsom plate som i hvert fall har gitt undertegnede mange trivelige stunder. Like fullt er det en plate for de spesielt interesserte, og har i så måte en ganske så smal målgruppe. Er du Motorpsycho-fan, banjointeressert eller bare lysten på å høre Gebhardt leke med seg selv er dette plata for deg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ka-Spel og cEvin Key blir til The Tear Garden

(30.10.25) The Tear Garden er duoens lekerom for mer psykedelisk, eksperimentell elektronika. Hakket mindre EBM enn Cyberaktif.


Deilig, lettbeint underholdning!

(29.10.25) Om du ikke har genet for sukkersøt diskopop, ligg langt unna. Heldigvis er jeg oppdratt på ABBA og synes det er helt topp med litt lettbeint underholdning innimellom!


Ein framifrå verdsmann frå Årdal i Sogn

(28.10.25) I «Posen i gangen» synger Ketil Thorbjørnsen om å finne både gull og gråstein. På plate er det mest gull å finne.


Sigrid triller deg trill rundt

(27.10.25) Jeg er ikke mye av en nasjonalist av meg. Men da må da være lov å være bittelittegrann stolt over å ha samme type pass som Sigrid?


Høstsabbat – en liturgisk reise i metallens underskog

(27.10.25) Årets Høstsabbat bekrefter nok en gang sin posisjon som et av de mest spennende møtepunktene for den eksperimentelle og (bly)tunge delen av rockescenen. Med et program (ca. 25 band) som spenner fra avantgarde og prog til doom, death, speed, stoner og post-metall, gir festivalen et sjeldent innblikk i musikalske uttrykk som ofte lever utenfor rampelyset.


STORM blir bare bedre og bedre

(26.10.25) Jeg har forlengst gått surr i hvor mange ganger jeg har sett STORM nå. Minst fire, dette var kanskje sjette konserten? Og jeg må jo bare innrømme det: Jeg synes det er utrolig moro å se utviklingen fra Tons of Rock for to år og fire måneder siden.