Bogus Blimp: Chords. Wires

Bogus Blimp har lenge hatt rykte som et av Oslos mer spennende liveband. Med sin blanding av rockekonsert-klisjéer og teatralske virkemidler har særlig Blindern-studentene presset denne gruppa til sitt bryst. Nå har de tatt skrittet over til plate. Vellykket? Tja, vel, egentlig ikke.


Plata åpner med samplinger av b-film sci-fi-fanfarer som går over i et slags musikkhørespill med dialoger som kunne vært hentet fra en ikke fullt så morsom utgave av "Mars Attacks". Samplinger er i det hele tatt noe Bogus Blimp er svært glade i, og tyr uhemmet til - i tide og utide.

Tidvis fungerer maskindunkingen, susingen og pling-plong-lydene, og bidrar til et interessant og stemningsfullt lydbilde. Men som regel blir samplingene liggende "utenpå" melodiene som et kaotisk og distraherende element.

De mollstemte "freak show"-stemningene og pretensiøse lykollasjene blir sjelden særlig virkningsfulle: Dette har grupper som When, Munch og Scorn gjort langt bedre før. Bogus Blimp fortjener ros for sin til tider spennende bruk av lydeffekter, men kunne godt ha brukt lenger tid på melodiene og stemningsoppbyggingen.

Vokalen veksler mellom teatralske, masete dialoger og messende refreng. Teaterelementet fungerer kanskje fint på konserter, men på plate virker dette bare påtatt og irriterende - ja, rett ut sagt ødeleggende for den musikalske opplevelsen. Best fungerer Bogus Blimp derfor på "Flight To The Future", der stemningen får tid til å bygge seg opp, og vokalen er tonet kraftig ned.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Diverse Artister: Sement #2

(21.03.01) Samlealbum er som regel en ujevn affære. Likevel kan den skjule små bortgjemte perler. Sement #2 er en promoskive for en minifestival som går av stabelen på Betong til helga, der flere av framtidas flaggbærere i norsk musikk skal utfolde seg. Utgitt på den nystarta og uavhengige Osito-labelen.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.