Vidar Vang!

(Bergen/PULS): Vi fikk med oss minst en gåsehud-opplevelse pr. dag her i landets nest flotteste by. Lørdag sto Vidar Vang på scenen i Kvarteret.

Vidar Vang / /

Av Arild Rønsen // 06.03.00

Vidar Vang? Fortvil ikke om du føler deg lost. Vidar Vang har to ganske så hjemmesnekra EPer på samvittigheten, ingen av dem ment som annet enn demo. Men - tro meg - det kommer ikke til å gå fryktelig lang tid før du har muligheten til å stifte bekjentskap med mannen og hans band.

Kenneth Simonsen slår trommer, Raymond Jensen spiller gitar, Magnus Johansen trakterer diverse keyboards, Gaute Fredriksen spiller bass. I front: Vidar Vang, som foruten å synge spiller gitar og munnspill. Og det gjør han fantastisk fint!

Han er en scenepersonlighet som bare oser pop-stjerne. Tøff nok for gutta, til den rene usannsnylighet grensende sjarmerende for det annet kjønn. Lang, tynn, akkurat passe hengslete, han griper mikrofonen helt korrekt, spiller munnspill enda mer korrekt, og... Musikken?

Er rock og pop i Tom Petty-gata. Vit at Bruce Springsteen ville ha innlemma "Under 6 Strings" i sitt sett på flekken! Her er doser Jayhawks, og det skulle forundre meg mye om ikke unge Vang vil dra et par mil for å få med seg neste konsert med John Fogerty.

Det er vel ikke pent å be folk slutte å studere, men denne kvintetten bør så avgjort gis muligheter til å konsentrere seg helt og fullt om musikken. Keith Richards fikk seg en slags jobb han også, ikke sant?

Dermed har vi gjennom by:Larm gitt deg to flunka nye, men likefullt bombesikre kort for framtida: Vidar Vang og #link_1#.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Stilreint, med Vidar Vang & Bandet

(12.02.25) De som ikke kan språket, vil oppfatte dette som «amerikansk rock». Helt greit, men Vidar Vang kommer altså fra Nordland.

Vidar Vang: Sidewalk Silhouettes

(06.03.12) Så godt som uten tabloid støtte, er Vidar Vang i ferd med å slå seg fram blant landets mest betydelige låtskrivere og artister.

Vidar Vang: Sleepless Songs

(22.03.10) Vidar Vang er et navn mange kjenner, men ikke kjenner så mye til. Og det til tross for at Vang har holdt det gående med plateutgivelser i snart ti år.

Vidar Vang: Vidar Vang

(12.03.06) Han trykkes til brystet av countryfolket, men hans vakre hyldest til Johnny Cash og hans June kan lett lede tankene i misvisende retning. Heller ikke den låta er country. Vi skal vestover, men bør stoppe lenge før vi ankommer Amerika om vi er på jakt etter de viktigste inspirasjonskildene til Vidar Vang.

Vidar Vang: Stand Up Straight

(25.10.04) Han skriver tidvis fantastiske låter, synger dem med rockerusten overbevisning, og har et band i ryggen som låter som en velskrevet særoppgave i klassisk, amerikansk motorveisrock. Likevel gjesper jeg meg trøtt og forbanna gjennom ”Stand Up Straight”, og trenger lyttepauser for å orke å følge med. Hvorfor? Jo, plata er produsert etter så feige og konvensjonelle idealer, at unge Vidar Vang høres ut som en blasert, femti år gammel, pengelens musiker, som har skrevet P4-rock på oppdrag for verdens kjedeligste bilferie.

Vidar Vang: Rodeo

(24.09.02) Endelig debuterer Vidar Vang. Det har tatt sin tid, og plata ble ikke akkurat som vi kunne forvente. Det betyr ikke at den er blitt dårligere, men vi møter en mye mer melankolsk artist enn hva i det minste undertegnede hadde tenkt seg.

Vidar Vang på tur

(24.09.02) Vidar Vang slipper sitt debut-album i disse dager. Med "Rodeo" under armen legger han ut på en større Norges-turné.

Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.

Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.

To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.

Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.

Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.

Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.