Bloc Party: Silent Alarm
Postpunkbandet Bloc Party har blitt hypet som bare det de siste månedene. Men det er ingen tvil om at et av de siste britiske musikkhåpene har sanger som gjør at mye av oppmerksomheten er fortjent.
Bloc Party ble et navn mange merket seg etter at de varmet opp for Interpol i Oslo før jul. Den gang hadde de bare et par ep-er i bagasjen. Nå er debutalbumet ute, og det har skapt store overskrifter og litt av en hype.
Bloc Party spiller postpunk som setter fart på danseskoene, men det er også flere rolige og sarte låter her. De fleste av de beste sangene på "Silent Alarm", er de som rocker mest.
De fire første sporene er like fantastiske som de er umiddelbare. Dette er låter som sitter med en gang. Samspillet mellom trommer og bass i "Like Eating Glass" gjør den til en av årets så langt aller beste sanger. Og det fortsetter med "Helicopter", et lite rockemirakel.
Bloc Party roer det litt ned på "Blue Light", skivas femte spor, før de skrur opp igjen intensiteten på den Joy Division-inspirerte "She's Hearing Voices". Det er en sang med en helt enorm rytmeseksjon.
Bloc Party har blitt sammenliknet med (og blitt beskyldt for å rappe fra) stort sett det som finnes av både originale postpunkband og de moderne. De har blitt kalt årets Franz Ferdinand, vokalist Kele Okereke blir sammenliknet med folk som Robert Smith, Ian Curtis og Damon Albarn.
Og ja, det stemmer. Det er mye rockehistorie å spore i Bloc Party, men de bruker inspirasjonen på en elegant måte. Bloc Party låter på ingen måte utdatert. Bloc Party låter fresht, samtidig som de nikker i vei mot slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Når det gjelder Franz Ferdinand, så har ikke Bloc Party de samme musklene når det gjelder kommersielle hiter. Bloc Party er hakket mer alternative og mindre tilgjengelige enn Glasgow-bandet Franz Ferdinand.
Bloc Party har ved å la seg inspirere av både fortid og nåtid laget en veldig positiv debut, men "Silent Alarm" kommer ikke opp mot hverken Interpols eller Franz Ferdinands første. Det skyldes mye de rolige låtene som kommer med større hyppighet ettersom plata snurrer, de blir rett og slett for kjedelige og anonyme. For det er når trommisen virkelig får vise hva han er god for, at Bloc Party fungerer best. Men så er de også blant de aller mest spennende i klassen på akkurat det punktet.
Det er ingen tvil om at Bloc Party har kommet for å bli, og at de er mer enn et medieskapt blaff. Det sier seg selv med låter som "Like Eating Glass", "Helicopter", "Positive Tension", "Banquet" og "So Here We Are".
Del på Facebook | Del på Bluesky