Brutal Kuk: En Røyk Og En Ronk

Punk om fotball og hjemmebrent. På trøndersk. Brutal Kuk spiller god og troverdig punk. Det hadde du ikke trodd?


Dette er faktisk skambra punk, selv om det er harry som bare det. Her går det kjapt, kjapt, og det synges om tradisjonelle trønderverdier som børst og Rosenborg. Men igjen: Brutal Kuk spiller bra punk. Helt sant.

Vokalist Jørgen Nøvik drives herlig fremover av de to gitaristene. Hør bare på "E D Værd D", spor nummer to. Nøvik låter både rusten og stødig, full av ekte punkesjarm.

Lydbildet er også godt, produksjonen kler Brutal Kuk godt. Skittent og med troverdighet. Ikke noen poserpunks, dette.

Brutal Kuk har til nå vært mest kjent for å ha blitt nektet å spille på Blitz på grunn av bandnavnet (det anbefales for øvrig ikke å søke på "Brutal Kuk" på nettet...), men det bør det bli en slutt på nå. Brutal Kuk er et av landets beste punkeband.

Brutal Kuk treffer deg midt i trynet med disste seks låtene ep-en inneholder. Sjekk ut.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Brutal Kuk: Berusalem

(10.10.05) På "Berusalem" befester Brutal Kuk posisjonen som et av landets aller beste skittenpunkband.


Diverse artister: Te Hælvete Me Aill Sammen!

(18.03.05) Denne skiva burde legges ved alle søknader om driftsstøtte til samtlige av landets ungdomshus.


Brutal punk-aften

(19.01.04) (Bergen/PULS): Tur On Tour har opparbeidet seg et godt navn de siste årene. Nå var det trønderpunken som skulle få vise seg frem. Punk av den rølpete typen.


Hilma Nikolaisens jul

(10.12.25) Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.