Sweden Rock lørdag: Gamle helter ruster ikke!

(Sölvesborg, Sverige/PULS): Med deres hittil sterkeste program gjennomførte Sweden Rock Festival en strålende helg i Sverige pinsehelgen. På programmet sto både gjenforeninger av Whitesnake og Twisted Sister, og det var to dager med uendelig nostalgisk moro.

---

Sweden Rock Festival m/bl.a. Whitesnake / /

Av Odd Inge Rand // 11.06.03

---

Det ble 12 timer non-stop retro-tungrock i to dager i strekk, med unntak av litt snillere band som Jethro Tull og Yes. Vi tar det hele kronologisk og begynner kl. 12.00 på lørdag.

PAUL DI'ANNO

Uttrykket norgesvenn kan kanskje brukes på Iron Maidens første vokalist, etter flere konserter på Rock-In og en norgesturné med norske musikere i fjor vinter. Til Sweden Rock hadde han med seg sitt vanlige band, og det ble som ventet mye gammelt Maiden-stoff.

Han startet som første Maiden-skiva gjør, med "Prowler" og senere fikk vi dem alle sammen. "Wrathchild", "Murders In The Rue Morgue", "Running Free", "Killers" og til slutt heseblesende versjoner av "Sanctuary" og "Running Free".

Bandet og dagens stemmeprakt til hovedpersonen kan aldri måle seg med Iron Maiden anno 1980-81, men det er alltid gøy å høre de gamle låtene om igjen. Med unntak av Diannos sololåter i settet var festivalens første konsert absolutt godkjent.

BUDGIE

Burke Shelley og hans Budgie har besøkt Sweden Rock en gang før. Denne gangen med ny gitarist, Simon Lees.

Bugdie (Foto: Odd Inge Rand)

Bandet er aktuelle med live-platen Live in San Antonio, men noe studio-album har ikke sett dagens lys på over 20 år. Det ble dermed riff-rock av god gammel årgang. Dog var valget av gitarist litt feil, da en gitarhyler av Simon Lees' rang er som å putte Zakk Wylde inn i AC/DC. Passe morsomt var det å høre originalene av Metallica-coverne "Crash Course In Brain Surgery" og "Breadfan" likevel.

JETHRO TULL

Festivalen roligeste øyeblikker kom i form av Jethro Tull. Et litt ambivalent valg, der mange synes det var kjærkomment mens andre kjedet seg litt. Personlig var jeg vel midt i mellom, for Tull er jo et stødig band.

Tull's Martin Barre og Ian Anderson (Foto: Odd Inge Rand)

Ian Anderson var i praktslag, og pratet om både Bush og Blair og om regnet som hadde sneket seg igjennom skylaget over konsertområdet. Konserten ble dermed en sur affære, men Jethro Tull klarte å varme publikum nok med både gammelt og nytt. Fra Benefit fikk vi den litt sjeldne "With You There To Help Me" og fra Stand Up kom "Fat Man". Mest jubel var det likevel når kjente travere som "A New Day Yesterday", "Bouree", "Locomotive Breath" og "Aqualung" dukket opp på setlisten etterhvert.

KROKUS

Mange har nok stuet bort Krokus-platene sine på loftet forlengst, men det spørs om de ikke bør bli tatt ned igjen. Sveitserne kvitterte nemlig med ett av festivalens sterkeste sett.

Krokus' Marc Storace med manken i behold (Foto: Odd Inge Rand)

Konklusjonen får være at vokalist Marc Storace og gitarist Fernardo Von Arb så absolutt ikke har glemt sine gamle kunster. På årets plate Rock The Block har de fått selveste Warner til å signe dem igjen også. Sweden Rocks sett var spekket med gamle perler fra det halvveis puddel-orienterte riff-rock bandet. Og her snakker vi selvsagt om låter som "Long Stick Goes Boom", "Bad Boys Rag Dolls", "Rock City", "Easy Rocker" og selvfølgelig så ville ikke publikum gi slipp på dem før "Bedside Radio" kom som tredje ekstranummer.

QUEENSRYCHE

Dette var bandet mange hadde ventet på. De har vært sparsommelige med opptredener på våre kanter, og i Norge har de bare vært én eneste gang - som oppvarmere for Metallica på deres ...And Justice For All-turne for 15 år siden.

Geoff Tate - nå skinhead (Foto: Odd Inge Rand)

Queensryche har gitt ut kanskje to av de aller beste heavy-platene noensinne, nemlig Operation:Mindcrime og Empire. Originalgitarist Chris DeGarmo er sagt å være på vei inn igjen i bandet, men var ikke klar nok for å bli med gamlebandet sitt på den lille europa-turnéen i forkant av deres albumslipp Tribe senere i sommer. Et engasjert publikum fikk med seg at Geoff Tate sang bedre enn på lenge, da han tok publikum igjennom over halve Mindcrime-platen. Vi fikk dermed "Revolution Calling", "Speak", "The Mission", "Eyes Of A Stranger" og "The Needles Lies" fra Operation:Mindcrime mens favoritter som "Jet City Woman" fra Empire var ikke glemt heller. Litt lydproblemer i starten til tross, Queensryches sett var en opplevelse.

MOTÖRHEAD

For n'te gang sto Motörhead på plakaten til Sweden Rock, og nå lyder pressemeldingen Sweden Rock er ikke det samme uten.... Greit nok, og Mikkey Dee er også i sitt hjemland bak sitt monster-trommesett.

Lemmy: De hvite støvlettene ikke avbildet. (Foto: Odd Inge Rand)

Settet til Motörhead byr aldri på overraskelser, og i forhold til siste Rockefeller-besøk var det minimale endringer. De virker egentlig litt slitne nå, og kjører på gammel rutine hele veien til mål. Etter cover-låten "God Save The Queen" sier gitarist Phil Campbell like greit at "I think we actually enjoyed that one!". Mot slutten tok det seg bra opp i favoritter som "Damage Case", "Killed By Death" og "Iron Fist" mens ekstranummersettet besto av oppskriftsmessige "Bomber", "Ace Of Spades" og "Overkill".

WHITESNAKE

Det fylte seg opp foran scenen lenge i forveien, og endelig var det klart for kveldens hovedattraksjon etter 11 timer med andre sterke navn fra de fire scenene på Sweden Rock. Årets reunion står definitivt i David Coverdales navn, med tanke på at Twisted Sister såvidt er i gang med sin gjenforeningsferd.

Whitesnake i jubileumshumør (Foto: Odd Inge Rand)

Bandet var nytt også denne gangen, og når det gjelder antall gitarister som har vært innom David Coverdales Whitesnake så er det et enormt antall. Denne gangen var det Reb Beach og Doug Aldrich som var gitarparet, og de har hver for seg hatt arbeidsgivere som Dokken, Alice Cooper og Dio fra før. På trommer var det gode gamle Tommy Aldrigde igjen, som også spilte på Whitesnakes gjennombruddsturné i statene i forbindelse med platen 1987.

Hva så med stemmen? Jo, den var selvsagt bedre i gamle dager. Men Coverdale har fått så mye pepper i de siste år at for en som ikke har hørt han på årevis ble det faktisk en positiv overraskelse. For låtene sin del ble det som ventet materiale fra 25 år med Whitesnake, helt fra "Fool For Your Loving", "Walking In The Shadow Of The Blues" og "Ain't No Love In The Heart Of The City" fra de virkelig gamle dager, til de litt nyere "Is This Love?", "Here I Go Again" og avslutningsnummeret "Still Of The Night". Etter siste strofe var spilt ble hele Sølvesborg opplyst av fyrverkeri, og lørdagen var unnagjort med virkelig mange godbiter.

Les også Sweden Rock søndag

---

Del på Facebook | Del på Bluesky