Placebo: Sleeping With Ghosts
Det tar meg omtrent en halvtime å få satt i gang Placebos siste plate Sleeping With Ghosts. Den bærbare cd-spilleren nekter plent, det samme gjør dataen og dvd-spilleren. Ved fjerde forsøk lykkes jeg endelig å lure meg gjennom alle kopisperrer og kan endelig ta fatt på ferden.
Jeg vet ikke om det er meningen at man skal være irritert når man hører på Placebo, men plateselskapet har i hvertfall sørget for å grise til platecoveret med påskriften Copy Controlled og en lang liste over hva slags maskinvare som kreves for å få avspilt musikken. For de av oss som tenker på musikk som opplevelse, og en utgivelse som et produkt med musikk, tekst og omslag, så hadde Placebo et dårlig utgangspunkt allerede før første gjennomhøring.
Fly forbanna spiller jeg instrumentalsporet "Bulletproof Cupid" over anlegget, etterfulgt av "English Summer Rain". Riffene ligger knalltøft over repeterende, maskinliknende rytmer. Låtene er bygd opp rundt ett tema, som intelligent blir herjet med i ulike varianter. Irritasjonen over den foregående halvtimen er nesten glemt, men bare nesten.
Det schizofrene uttrykket av iskald gitarakrobatikk kombinert med den hjemsøkende og intime stemmen til Brian Molko gjorde Placebo til SMS-generasjonens mest spennende svar på Sonic Youth med platesuksessen "Without You Im Nothing" i 1997. Tre år senere overgikk Molko & Co. sine egne glamrock-streker med "Black Market Music".
Hva som har skjedd siden da er ikke godt å si, men dagens utgave av Placebo befinner seg et godt stykke unna det filleristende og frigjorte som tidligere preget låtkonstruksjonene. Det tilfeldige og forunderlige er i stedet erstattet med klassiske arrangementer og moderne produksjonsteknologi. Gitarlyden er finjustert, klippet og redigert sammen i en behagelig lapskaus av tidsriktige elektronika-elementer. Nerven ligger hele tiden i vannskorpa, klar for take-off, men i det eksplosjonen skal komme unnlater bandet å lette. På den måten vokser en ny type nerve i Placebo, som ingen tidligere har hørt. Pluss i boka!
Selv om innpakningen og produksjonen blåser nytt liv i Placebo vil nok fansen beskylde bandet for å ha blitt mainstream. Dessuten burde "Sleeping With Ghosts" gått gjennom en langt strengere låtsensur enn den åpenbart har gjort. Etter tredjesporet "This Picture" blir det stadig større mellomrom mellom oppturene. Og den nye oppskriften blir etter hvert litt kjedelig. Det holder ikke med en krydderblanding til et plateprodukt med tre kvarters varighet.
"Sleeping With Ghosts" ville vært en forrykende god EP, men i stedet har den blitt en helt grei langspiller. Tendensene er absolutt til stede, men resultatet høres dessverre ut som en litt for lang joggetur. Du som lytter har langt bedre kondis enn disse gutta. Garantert.
Del på Facebook | Del på Bluesky