Østenfor Sol: Troillspel
For rundt tre år siden fikk jeg en av mine største hyggelige overraskelser når det gjelder møtet mellom urnorsk lyrikk og moderne jazzmusikk. Bandet Østenfor Sol kom snikende inn døra og bergtok meg umiddelbart. De har benytta samme metode nå, og nok en gang er beigeistringa voldsom.
Basisen for det verbale/vokale uttrykket kommer fra lyrikeren Vegard Vigerust, og i noen grad Ragnar Solberg - begge fra vakre og ville Dovre. Lyrikken er skrevet og blir nesten sjølsagt framført på dialekt - noen annet ville vært helligbrøde - av Bjørn Sigurd Glorvigen, som bare må komme fra Dovre. Hvis det ikke er tilfelle, så er han i stand til å gi disse tekstene en ekthet og troverdighet som i alle fall får meg til å tro på han og det han har å melde. Jeg mener: Du kan simpelthen ikke komme fra Oslo 3 og synge slik om en kultur og et område slik som Glorvigen gjør.
Som tilfellet var med bandets første CD, "Syng, Dovre", er også lyrikken på "Troillspel" basert på kjærlighet til naturen, menneskene - det ekte, det som det er verdt å tufte grunnleggende verdier på. Orda klarer seg godt på egne verseføtter, men måten Glorvigen tolker dem på gjør at lyrikken blir løfta opp og fram på et enda høyere nivå.
Han får framifrå assistanse fra Roger Arntzen på bass, Erlend Lygren på trommer og perkusjon, Ole Jørn Myklebust på trompet, flügelhorn og bakgrunnsvokal, Morten Qvenild på ymse tangentinstrumenter og Camilla B. Sørensen på saksofoner, fløyter og bakgrunnsvokal. Gjestene Kjetil V. Einarsen på fløyte og Nils Jansen på bassklarinett sørger også for pene og virkningsfulle bidrag.
Musikken, i all hovedsak ført i pennen av Myklebust, men med bidrag fra Lygren og Qvenild, er av det usedvanlig melodiske slaget. Det er moderne toneganger som passer lyrikken meget godt, som uten unntak swinger, og som kryper umerkelig inn under huden på deg. Kanskje på grunn av tekstenes karakter, får det hele et slags visejazzpreg over seg. I mine ører betyr det at musikk og ord kler hverandre bortimot perfekt, og Østenfor Sol er meget dyktige i bruk av dynamiske hjelpemidler slik at det verbale budskapet til enhver tid kommer godt frem.
Musikantene er alle i 20-åra og studenter i hovedstadens meget oppegående jazzmiljø med Norges Musikkhøyskole som sentrum. Vi kjenner flere av dem fra band som Jaga Jazzist, OJ Trio, Ra og Shining - det betyr kvalitet og originalitet. Her møter vi nye sider ved herrer som Myklebust og Qvenild, og de forteller oss at de er i besittelse av en allsidighet som kjennetegner de aller mest lovende av kongerikets improvisatorer.
Østenfor Sol er en sjelden blomst i den norske musikkflora. De har søkt etter og funnet fram til noe som så utvilsomt er deres eget. Nå er avgjort ikke Ståle Storløkken aleine om å representere Dovre i jazz-Norge lenger. Hvis jælma lugumt betyr veldig bra på dovrisk så er dette akkurat det: Jælma lugumt!
Del på Facebook | Del på Bluesky