H Bjorvand/F O Lindeman: Våre Arveord
Lenge har en norsk etymologisk ordbok vært etterlyst, noe som også førte til at Ringstrøm nyopptrykte Falk og Torps norske og nynorske fra hhv. 1906 og 1919 for ni år sida. Behovet for et mer sammenlignende oppslagsverk som også gir oss parallellversjoner av ord i nærliggende indoeuropeiske utviklingsformer, har likevel framtvunget dette kjærkomne 1100-siders verket fra Intitutt For Sammenlignende Kulturforskning.
Forfatterne har jobba med verket i ti år, ved siden av sine professorater i språkforskning på Blindern. Selv hadde jeg gleden av å være student hos Bjorvand i Historisk Lingvistikk 1990-1, noe som resulterte i mange fruktbare diskusjoner og krangler.
I boka har de tatt utgangspunkt i 2000 av de mest sentrale germanske ordene i språket vårt - de såkalte arveordene - men har også fått plass til nyere nedertyske låneord fra hansatiden. I tillegg er det også tatt med 7-800 ord som ikke er egen oppslagsord, men som blir behandla via andre.
I motsetning til rene etymologiske ordbøker har forfatterne valgt å skrive lengre og mer utfyllende artikler om hvert ord. Dette har resultert i færre oppslagsord, men en mye grundigere sammenlikning.
Som eksempel kan vi ta ordet hest. Vi får framlagt det tilsvarende ordet i svensk, dansk, norrøn, gammeldansk, fornsvensk, nyislansk og færøysk versjon, før vi blir trukket bakover i historien og sammenligner ordet med rekontruerte urnordiske, urgermanske og indoeuropeiske antatte protoformer fra tida før våre første skriftlige kilder.
Via lingvistiske teorier og lydendringslover - pushchain/dragchain, germanske konsonantforsyvning og Verners Lov - spekuleres det til en viss grad om slektskap til keltiske likheter, interessante bøyningsteorier og vokalstammers utvikling.
Personlig higer jeg etter å få nysgjerrigheten min stilt av enda flere parallelle versjoner av ordet (både i tid og rom), og hadde kost meg overmåtelig hvis de i tillegg hadde skrevet litt om sammenhengen til ordet horse, hesterunen eoh og litauiske/latviske varianter, slik at leseren også kan blitt dratt enda mer med som deltaker og obsevere sterkere og mer nøyaktig hvor og når splittelser, lydlover og metateser setter inn.
Nå skal det imidlertid legges til at disse formene og språkvariantene er tatt med ved en rekke anledninger, men kun der forfatterne mener det er nødvendig.
Det er meg en glede og ære å ønske dette etterlengtede verket velkomment som et meget kjærkomment tilskudd til vår fra før ikke altfor overfylte oppslagsverksflora. Et must for alle hjem der begrepene Historie og Kultur ikke er skjellsord!
Del på Facebook | Del på Bluesky