Puls 27.12.00


( )


Henning Mankell
Pyramiden
Gyldendal

Tips noen om denne saken


Les også

Henning Mankell: Brannvegg (10.05.00)

Henning Mankell: Ett skritt etter (02.04.99)



Kalender



Henning Mankell: Pyramiden

I ett tiår har Henning Mankell beskrevet hverdagen for en kriminalbetjent i Ystad, en relativt liten plass langt sør i Sverige. Bøkene han har etterlatt seg om Kurt Wallander er gnistrende godt skrevet, men det siste bindet han leverer i denne serien er dessverre det svakeste.

Skildringene er like virkelighetsnære som de alltid har vært; en kriminalbetjents hverdag er liksom ikke noen James Bond-tilværele. Det er snakk om å observere, holde møter med de andre etterforskerne, gå tilbake i saksmappa, starte på nytt hver gang det butter imot.

Likevel - denne gangen føles det innimellom påtrengende først å lese hva Walllander opplever, for så å gjennomgå nøyaktig det samme i kriminalbetjentens hode. Komponisten Olav Anton Thommesen (tror jeg) beskrev syndromet for noen år siden, da han skulle forkare hvordan han opplevde nyhetene i radio.

- Først sier de hva de skal si. Så sier de det de sier. og så sier de hva de har sagt.

Foruten tittelfortellinga, består "Pyramiden" av fire noveller, beretninger Mankell mener skal utfylle bildet av Kurt Wallander. Vi møter ham først som 21-åring, i 1969, da han bringes opp inn i en mordsak med uavklarte rasistiske motiv. Alt kretser i virkeligheten rundt dette: Hva skjer egentlig i det moderne Sverige? Hvorfor gikk folkhemmet tidvis bokstavelig talt opp i flammer?

For meg virker dessverre disse fortellingene mer unødvendige enn utfyllende. Jeg har da for lengst skjønt at det er dette som er de underliggende motivene for å skrive om Kurt Wallander?

For deg som kjenner Wallander og Mankell; la disse innvendingene for all del ikke forhindre deg fra å handle. Tittelnovellen tilhøer de ypperste skriftstykker Mankell har levert, og - uten noen som helst tvil:

Det er det definitivt morsomste han har skrevet. Hans snart 80 år gamle far har nemlig bestemt seg for å se Roma og Pyramidene før han dør... Han bringes ti Sturup flyplass utafor Malmö av sin sønn, og turisten, den gamle maleren, forlater Sverige i et eiendommelig antrekk, med en tropehjelm som prikken over i´en. Wallander Sr. har kort og godt bestemt seg for å klatre opp Kheopspyramiden, intet mindre - med den følge at Wallander d.e. og Wallander d.y. får et møte med egyptisk rettsvesen som er... memorable.

Beretningene om kriminalbetjent Kurt Wallander synes nå å være bragt til sin ende. For oss som har hatt den udelte glede å følge hans historie, er det bare å takke og bukke.


Arild Rønsen





submit to reddit







Siste saker

Deep Purple: De gamle er fortsatt eldst!

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"