|
Hjelp oss å prøvekjøre Puls' Kalender. Tilbakemeldinger: mathias@puls.no |
|
Puls 10.05.00
( ) Les også Henning Mankell: Pyramiden (27.12.00) Henning Mankell: Ett skritt etter (02.04.99)
|
Henning Mankell: Brannvegg Brannvegg? Det handler om data, og det er ikke verre enn at oversetter og forlag har gjort en blunder. Denne romanen burde i Norge selvfølgelig vært lansert under tittelen Brannmur. Men du skal vite at dette også er det eneste å utsette. "Brannvegg" er den etter sigende siste romanen i serien omkring den lune krimetterforskeren Kurt Wallander. Om dét skal vise seg å værre korrekt, har Henning Mankell i hvert fall satt et verdig punktum. Dette er storveis! Og brennaktuelt: Love bug, ikke sant? Kurt Wallander har ikke flytta, og handlinga foregår således i miljøet rundt politistasjonen i Ystad, lengst sør i Sverige. Halvgamle Wallander har ikke filla peil på computere, og trenger denne gang mer hjelp enn til vanlig - et faktum som er med på å bringe ham opp i politikammer-interne intriger langt utover det normale. Interessant beskrevet, om enn tidvis vel ordrikt. "Brannvegg" er en nesten 500 sider lang fortelling, og - om man skal pirke - fins her tilløp til unødvendige repetisjoner. Jeg er av dem som tolerer, og det med takk. Kurt Wallander er på intet vis noen James Bond, og hans skaper er forfatteren som helt overlegent kan flanere med sin hovedperson. Det stemmer ganske enkelt, at alt ikke går så fort med denne overvektige og sukkersyke krimsjefen. Det blir etter hvert mange som i løpet av denne mammutromanen ender sien dager, og til syvende og sist er det faktisk ikke så helt enkelt å finne ut om ett av de helt sentrale dødsfallene er resultat av heller naturlige årsaker. Vi settes inn i livet hos en ny-utslått underklasse av svenske ungdommer, samtidig som vi introduseres for et høyst realitisk plot regissert av høyteknologisk intellektuelle & politisk bevisste personer med Verden som base for sine aktiviteter. Sentrum er over alt, så hvorfor ikke i Ystad, en utkant i Sverige? Satt på sin spiss: Hva skal man med B-52's og Star Wars, om man kan sende dollaren til bunns via ett uttak i én minibank? Kurt Wallander skjønner lite av det som fins inni datamaskiner, og skjønner at hans dager som toppsjef nærmer seg slutten. De glupeste av de kriminelle vil kort og godt komme til å operere med metoder en krimetterforsker med praksis fra pre com.generasjonen ikke har noen som helst forutsetning for å utfordre. Det eneste som bekymra meg underveis, var at jeg syns plot'et var relativt coolt - å ta rotta på selveste Verdensbanken og tilliggende herligheter. Om ikke Wallander har framstått som noen utprega radikaler, tenkte jeg som så: Ville ikke Kurt W. i bunn og grunn støtte et angrep på et internasjonalt finassystem Londons borgermester årlig mener tar livet av fler enn Hitler greide å kverke? Slapp av. Wallanders datter har bestemt seg for å bli polis. Jeg har det ikke fra verifisert hold, men jeg setter et par halvlitere på at første fortelling om Linda Wallander er levert forlaget, at den starter i Stockholm, og at det raskt vil vise seg at Kurt Wallanders datter, uten sin fars viten, har brukt de siste åra til helt andre studier enn de som skal til for å takle møbeltapetsererkunsten. Om jeg skulle ta feil i så måte; la dét for all del ikke hindre deg i å finne fram til "Brannvegg". Kjenner du følelsen av å finne boksider som liksom er plagsomt tettpakka med tekst - et visuelt bilde som gjør at du ser fram til å bla om? Mankell gir det den omvendte følelsen. Arild Rønsen  |
Siste saker |
