Gebhardt: Gebhardt Plays With Himself

Gebhardt fra Motorpsycho er ikke den som holder seg til den smale sti - sånt rent musikalsk, i hvert fall. På sitt første soloalbum har han dratt med seg banjo, ukulele, foodprocessor (og annet kjøkkenutstyr), analoge synther, gamle TV'er, klokkespill, leker og sampler i studio. "Gebhardt Plays With Himself" viser hva som skjer når denne mannen slår seg løs på lekeloftet sitt.

Av Victor Josefsen // 13.10.00

Slik gir de plass til låter som aldri ville fått rom i det vanlige albumformatet. Det kan være humørfylt funk som på "The Other Fool EP", Deathprods sære lydforskning eller Gebhardts banjolek.

I likhet med Deathprod er nå Gebhardt kommet ut med et produkt under eget navn. Og hadde du sansen for banjomannens bidrag på for eksempel Manomower EP'en; "A Saw Sage Full of Secretetion" eller merksnodige "Of Beacon & Beams" fra Nerve Tatoo-EP'en kan du like så godt gå til anskaffelse av denne plata først som sist. Her får du mer av Gebhardts finurlige krumspring.

Albumet er spilt inn i ledige stunder i Motorpsychos turnébuss og ellers når det har vært tid. Og at Gebhardt har hatt det morsomt underveis er det ingen tvil om. Som tittelen viser: Her får vi høre en musiker som virkelig leker og koser seg under plateinnspillingen.

Denne leken har resultert i musikk som spenner fra det friskt barnslige, for ikke å si naive, til det "voksent" stemningsfulle. På denne plata serverer Gebhardt blant annet rikelig med skrudde tegneseriesnutter og BarneTV-lydsnurrerier.

I "Et.no" tar han oss med på en reise inn i den klassiske tegnefilmen "Ali Baba Og De Førti Røverne", med Romlingane høylytt romsterende i bakgrunnen. På platas eneste spor med vokal, "Getting Old", er lydbildet derimot endret til vakker melodiøs tristesse.

I "Minor Tune" er en lavmælt banjo pakket langt bak i lydbildet. Hvis du har sett "Deliverance" - en skrekk/roadmovie fra søttitallet - sitter nok bildene løst i hjernebarken nå. I en av denne filmens scener sitter en gutt uten - for å si det sånn - alt for mange greiner på slektstreet sitt, alene langt inne i skogen og spiller banjo.

På "Tech.no" går Gebhardt berserk på lekeloftet sitt. I motsetning til Bogus Blimp, som benytter seg av samme samplings-/skrekk-koloritt på albumet "Chords.Wires", klarer han å skape virkningsfulle freakshow-stemninger og lydkollager milevis fra det selvhøytidelige og pretensiøse.

Det at Motorpsycho gir seg selv så frie tøyler at bandmedlemmene til stadighet kan involvere seg i mer eller mindre seriøse sideprosjekter ser ut til å bære frukter. Ikke bare resulterer dette i mer spennende singler og EP'er, men etter hvert har det dukket opp mange spennende utgivelser fra gutta i Motorpsycho-stallen. Overskuddsfenomen som The International Tussler Society, tidligere nevnte Deathprod og Gebhardt himself er alle gode eksempler på det.

Gebhardt Plays With Himself er blitt en spennende og morsom plate som i hvert fall har gitt undertegnede mange trivelige stunder. Like fullt er det en plate for de spesielt interesserte, og har i så måte en ganske så smal målgruppe. Er du Motorpsycho-fan, banjointeressert eller bare lysten på å høre Gebhardt leke med seg selv er dette plata for deg.