Gebhardt: Gebhardt Plays With Himself

Gebhardt fra Motorpsycho er ikke den som holder seg til den smale sti - sånt rent musikalsk, i hvert fall. På sitt første soloalbum har han dratt med seg banjo, ukulele, foodprocessor (og annet kjøkkenutstyr), analoge synther, gamle TV'er, klokkespill, leker og sampler i studio. "Gebhardt Plays With Himself" viser hva som skjer når denne mannen slår seg løs på lekeloftet sitt.


Motorpsycho er uten tvil et av Norges mest spennende band. Et av deres mange varemerker er å gi ut EP'er, singler og minialbum som står fjellstøtt på egne ben, og som ikke bare er fylt opp av en "hit" og utallige remixer av den.

Slik gir de plass til låter som aldri ville fått rom i det vanlige albumformatet. Det kan være humørfylt funk som på "The Other Fool EP", Deathprods sære lydforskning eller Gebhardts banjolek.

I likhet med Deathprod er nå Gebhardt kommet ut med et produkt under eget navn. Og hadde du sansen for banjomannens bidrag på for eksempel Manomower EP'en; "A Saw Sage Full of Secretetion" eller merksnodige "Of Beacon & Beams" fra Nerve Tatoo-EP'en kan du like så godt gå til anskaffelse av denne plata først som sist. Her får du mer av Gebhardts finurlige krumspring.

Albumet er spilt inn i ledige stunder i Motorpsychos turnébuss og ellers når det har vært tid. Og at Gebhardt har hatt det morsomt underveis er det ingen tvil om. Som tittelen viser: Her får vi høre en musiker som virkelig leker og koser seg under plateinnspillingen.

Denne leken har resultert i musikk som spenner fra det friskt barnslige, for ikke å si naive, til det "voksent" stemningsfulle. På denne plata serverer Gebhardt blant annet rikelig med skrudde tegneseriesnutter og BarneTV-lydsnurrerier.

I "Et.no" tar han oss med på en reise inn i den klassiske tegnefilmen "Ali Baba Og De Førti Røverne", med Romlingane høylytt romsterende i bakgrunnen. På platas eneste spor med vokal, "Getting Old", er lydbildet derimot endret til vakker melodiøs tristesse.

I "Minor Tune" er en lavmælt banjo pakket langt bak i lydbildet. Hvis du har sett "Deliverance" - en skrekk/roadmovie fra søttitallet - sitter nok bildene løst i hjernebarken nå. I en av denne filmens scener sitter en gutt uten - for å si det sånn - alt for mange greiner på slektstreet sitt, alene langt inne i skogen og spiller banjo.

På "Tech.no" går Gebhardt berserk på lekeloftet sitt. I motsetning til Bogus Blimp, som benytter seg av samme samplings-/skrekk-koloritt på albumet "Chords.Wires", klarer han å skape virkningsfulle freakshow-stemninger og lydkollager milevis fra det selvhøytidelige og pretensiøse.

Det at Motorpsycho gir seg selv så frie tøyler at bandmedlemmene til stadighet kan involvere seg i mer eller mindre seriøse sideprosjekter ser ut til å bære frukter. Ikke bare resulterer dette i mer spennende singler og EP'er, men etter hvert har det dukket opp mange spennende utgivelser fra gutta i Motorpsycho-stallen. Overskuddsfenomen som The International Tussler Society, tidligere nevnte Deathprod og Gebhardt himself er alle gode eksempler på det.

Gebhardt Plays With Himself er blitt en spennende og morsom plate som i hvert fall har gitt undertegnede mange trivelige stunder. Like fullt er det en plate for de spesielt interesserte, og har i så måte en ganske så smal målgruppe. Er du Motorpsycho-fan, banjointeressert eller bare lysten på å høre Gebhardt leke med seg selv er dette plata for deg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.