Sigur Rós: Heima
Etter tretten måneder på veien og et utall konserter for å promotere albumet Takk..., kom endelig de fire gutta i Sigur Rós hjem til Island. Som takk for støtten bandet har fått hjemmefra, spilte de et knippe uannonserte gratiskonsert rundt omkring på øya. Heima er en annerledes turnédokumentar, som tar oss med til små islandske samfunnshus, en gammel, nedlagt sildefabrikk, til det utilgivelige islandske høylandet og til det som antakeligvis er den største konserten på Island noensinne. Heima er en flott hyllest til folket og naturen på Island.
Sigur Rós
Sammen med dobbel-EP'n Hvarf/Heim, dokumenterer Heima Sigur Rós' islandske sommerturné fra 2006 (selv om et par av konsertopptakene på Heima er hentet fra våren 2007). Dette er en dobbel DVD utgivelse, hvor den første disken er viet til dokumentaren ved samme navn, mens den andre er en samling komplette, uredigerte opptak av låter som figurerer i dokumentaren. For fans som hadde håpet på en nær, avslørende dokumentar om dette relativt lite snakkesalige bandet, må jeg nok dessverre meddele at det er vitterlig ikke så mye å hente her. I stedet går Heima fra ulike konsertopptak rundt omkring på Island til fabelaktige naturfotografi og tilbake til konsertene igjen.
Det er altså ingen ordinær turnéfilm vi finner her, men snarere en dokumentar om forholdet mellom Sigur Rós og Island, illustrert gjennom en samling konserter fra ifjor sommer. Rundt 120 timer video er regissert og satt sammen av Dean DeBlois, og resultatet har blitt en praktfull, halvannen time lang film. Som dobbel-EP'n Hvarf/Heim, får vi både små akustiske konserter, holdt for venner og familie i stemningsfulle samfunnshus, og massive, elektriske, «fulle produksjoner». Sakte, lekker kameraføring som passer både de episke låtene og de monumentale omgivelsene, fokuserer omtrent like mye på tilskuerne (som ved flere anledninger må ha brukt timevis på å komme seg frem til konsertstedet), som på bandet selv. Vi ser unge, gamle og alle innimellom; vi ser strikkeluer, kaffekopper, smokker og Conversesko.
Hvis du ikke har intim kjennskap til islandsk geografi, anbefaler jeg at du plukker frem et atlas og plotter inn de ulike stedene hvor bandet spiller før du putter Heima inn i spilleren. Dette gjør filmen mer innholdsrik, og gir deg et bedre inntrykk av øyas ekstreme og mangslungne natur. Har du vært på Island og beveget deg utenfor Reykjavík, er sjansene gode for at du smiler og nikker gjenkjennende til flere av stedene bandet besøker.
Et av de mest stemningsfulle opptakene kommer fra Ásbergi, et digert (antakeligvis) naturskapt amfiteater helt nord i Jökulsárgljúfur i nordøstlige Island. I Ásbergi ringer digre, nesten hundre meter høye, vertikale steinvegger inn et hesteskoformet område bestående av bjørke- og granskog. Historien vil ha det til at disse steinveggene er fotsporet til Sleipnir, Óðinns åttebeinte hest. Andre igjen, som hevder å forstå seg på disse greiene, mener at steinformasjonen heller er resultatet av en serie jökuhlaups (gigantiske floder av smeltevann forårsaket av vulkansk aktivitet under isbreer) fra Vatnajökull, og at det er disse som har gravt ut veggene. Dette til side, stedet er helt unikt, og ikke mindre enn fullstendig magisk om du besøker det en sen sommerkveld og får se rødlig sollys som treffer steinveggene over bjørketrærne. Ásbergi var også åstedet for Sigur Rós' siste konsert sommeren 2006, og fremførelsen av «Hoppípolla» herfra, er ett av de fineste øyeblikkene på dokumentaren.
 Sigur Rós ved Ásbergi. Foto: Anton Brink/www.sigur-ros.co.uk. |
Et annet flott opptak kommer fra et ørlite, så godt som glemt sted, som heter Djúpavik. Med de dramatiske fjordene i nordvest som bakteppe, ligger dette stedet som en ensom, (stort sett) forlatt spøkelsesby, i den sørlige enden av halvøya som kulminerer med ville Hornstrandir helt mot nord. Synet som overskygger de syv husene og bensinpumpen i Djúpavik, er det rustende skroget til Suðurland, et hundre år gammelt passasjer- og frakteskip, og det hule betongskallet av en sildefabrikk som var operativ mellom 1935 og 1955. På førtitallet livnærte flere hundre innbyggere seg ved å arbeide på fabrikken her, men stedet ble så godt som fullstendig forlatt etter total svikt i sildefangst og påfølgende økonomisk konkurs midt på femtitallet. Fabrikkskallet, som tidligere var Europas største betongbygning, står nå igjen som et trist minnesmerke over det som en gang var i Djúpavik, og danner rammen for Sigur Rós' konsert. Selv om det tar flerfoldige timers bilkjøring langs grusveier for å komme til Djúpavik, troppet over hundre islendinger opp til bandets magiske konsert. Lyset og akustikken ved dette stedet er flott overført til DVD'en, og bandets fremførelse av «Gítardjamm» gjør dette til et annet høydepunkt på Heima.
 Sigur Rós i Djúpavik. Foto: www.sigur-ros.co.uk. |
Bandet går fullstendig akustisk ved Kárahnjúkar, en høyfjellsdal ved den nordøstre kanten av Vatnajökull, hvor byggingen av en diger dam har skapt stor splid mellom lokale krefter og politikere på den ene siden, og miljøvernere på den andre. Damprosjektet, som flere artister og kunstnere er uttalte motstandere av, skal i følge planen sørge for vannkraft til å drive et aluminiumssmelteverk, operert av amerikanske Alcoa, i Reyðarfjörður. Mens innbyggerne langs østkysten ser dette som en gylden mulighet til å sikre seg jobb i en tid med dalende fiskeaktivitet, fokuserer naturvernerne på de omfattende og irreversible konsekvensene av å damlegge et særlig unikt område på Island. For å føye seg inn blant de protesterende, plugget Sigur Rós ut ved Kárahnjúkar.
Dette er bare noen av høydepunktene på Heima. Liker du bandet, Island, eller kanskje begge deler, er dette en fabelaktig dokumentar. All musikk er fanget live, «as it happened», uten overdubs eller annen studiotriksing. Varme, kontrastrike bilder gir deg et glimt av den fortryllende og ubarmhjertige naturen på øya. Etter å ha sett Heima sitter jeg igjen og tenker: «Pokker så heldige de var med været.»
Den andre disken er ikke på langt nær like spennende: Her gjentas konsertopptakene fra Heima i uredigert form, uten de sparsommelige kommentarene som var lagt over noen av låtene i dokumentaren. Personlig synes jeg produsentene hadde gitt kjøperne mer valuta for pengene ved å inkludere én, eller kanskje to, fullstendige konserter på en disk nummer to. Spør du meg, ville både konserten i Ísafjörður og konserten ved Kjarvalsstaðir i Reykjavík gjort seg langt bedre her. Når det er sagt, trekker ikke dette mye i helhetsinntrykket, for Heima er en lekker dokumentar om et enigmatisk band og et unikt sted. Mystikken omkring bandet består, men du vil kanskje høre musikken på en litt annen måte nå som du vet hvor den kommer fra. Sammen med Hvarf/Heim (som, vil jeg påstå, gir mer mening etter at du har sett Heima), er dette en flott julegave til fans av Sigur Rós!
Del på Facebook | Del på Bluesky